– Det er blitt flere jødiske ekstremister

I sommer har jødiske ekstre­mister utført flere voldshand­linger. Moskeer og kirker er blitt satt i brann. I slutten av juli ble en 18 måneder gammel gutt og faren hans drept da familiens hus ble påtent av det som mistenkes å være jødiske ekstremister.

Førsteamanuensis Hanne Eggen­ Røislien i Cyberforsvaret forteller at det er blitt flere grupperinger med jødiske ekstremister, og at bruken av vold har økt de siste årene.

– Generasjonen som har vokst opp i de okkuperte områdene, har et annet forhold til konflikt og våpenbruk enn generasjonene før dem. De første bosetterne benyttet seg av sivil ulydighet.

LES MER: Rabbiner i Norge oppfordrer jøder til å gå i seg selv

Må samarbeide

Nå har konflikten blitt «våpenifisert», ifølge Røislien.

– Den ultraortodokse befolkningen øker, rett og slett fordi de får flere barn. Det er flere mennesker i disse områdene, og det er blitt skarpere kanter.

Overrabbiner Michael Melchior­ mener det er viktig å motarbeide de ekstreme kreftene.

– Det finnes ingen rabbiner som ikke har fordømt disse handlingene. Men det er ikke nok. Vi må se oss selv i speilet og finne ut hva vi kan gjøre for å forhindre at dette skjer igjen, sier Melchior.

Melchior mener det er viktig med bedre samarbeid for å kunne forebygge mer ekstremisme.

– En del av løsningen er mer samarbeid mellom religionene. Vi må også se på hvordan vi under­viser i synagogen, sier Melchior.

LES MER: Slik tenker en religiøs ekstremist

Besøkte overlevende

I etterkant av mordbrannen inviterte Melchior derfor representanter fra ulike trossamfunn for å besøke moren og familiens fire år gamle sønn, som ligger på sykehuset etter at de ble kritisk skadd i brannen.

– Jeg inviterte rabbinere og islamister, og mange av dem står ganske langt unna hverandre. Gruppen var enig om at det er viktig å møtes, ikke bare når det er krise og har vært terror. Vi må jobbe kontinuerlig for at det ikke blir mer vold og terror, sier Melchior.

LES MER: Jødiske ekstremister angriper hellige steder

Moralsk ansvar

Han mener synagogen kan spille en viktig rolle ved å undervise om toleranse og respekt.

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund er enig.

– Vi har et moralsk ansvar for å forebygge slike ekstreme holdninger. Det er dels et leder­ansvar, og dels et samfunns­ansvar å bygge et ytringsklima som er positivt.

Kohn mener jødiske ekstremister har like lite belegg i religionen for sine handlinger som kristne og muslimske terrorister.

– Hvis de søker legitimering i hellige skrifter, så er det misbruk. Derfor må religiøse ledere stå frem og vise vei. De religiøse lederne er nødt til å snakke ­balansert og vise at det finnes andre måter. Dessverre er det noen ledere som ikke har gjort dette godt nok, sier Kohn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Teltbrann og Davidsstjerne

Den siste hendelsen skjedde i en palestinsk beduinlandsby på Vestbredden. Et telt ble satt fyr på, og slagord på hebraisk ble sprayet flere steder. Ifølge lokale innbyggere var angriperne jødiske ekstremister, melder NTB.

Det var ingen mennesker som ble såret i angrepet. De som angrep, sprayet også Davidstjernen og slagordet «administrativ hevn» flere steder. Graffitien henviser trolig til tre israelske menn som sitter i såkalt administrativ varetekt ­etter mordbrannen i en annen palestinsk landsby i juli der en 18 ­måneder gammel gutt og hans far ble drept.

Vil fjerne andre

Røislien tror det er snakk om i underkant av 10.000 personer som kan betraktes som ekstremister.

– Det er et lite antall sett i sammenheng med det totale antallet bosettere, sier hun.

Røislien sier det er de som bor i det Israel kaller illegale bosetninger, som er villige til å bruke våpen.

– Den ortodokse grenen av jødedommen som disse bosetterne tilhører, er opptatt av at de ikke bare eier jorden, men at de bør fjerne de som ikke hører til.