Derfor synker Ap mens Høyre stiger etter metoo

Støvet har begynt å legge seg etter at metoo-bevegelsen slo inn over det politiske Norge. Tilbake står Høyre med 25 varsler og bekymringsmeldinger, Arbeiderpartiet med et tjuetalls varsler og Frp med syv, melder NTB.

Et blikk på meningsmålingene tyder derimot på at det kun er Ap som har fått metoo-medfart på gallupene etter at nestleder Trond Giske måtte gå av for å ha brutt partiets regler om seksuell trakassering.

Stemmer det? Og hvorfor er det i fall sånn? Vårt Land har spurt et knippe samfunnsdebattanter og eksperter.

Tallenes tale

Nettstedet Poll of polls gjennomsnittstall viser at Aps oppslutning sank med 3,8 prosentpoeng til 22,4 prosent fra desember til januar.

Høyre økte derimot sin oppslutning med 2,4 prosentpoeng til 29 prosent mens Frp lå så godt som uberørt på 14-tallet. Mønsteret vedvarer på Poll of polls foreløpige februarsnitt (se faktaboks).

Dette til tross for Frp-ledelsens kollektive hukommelsessvikt om varsler mot parlamentarisk nestleder Ulf Lerstein – og til tross for at det var stortingsrepresentant og tidligere Unge Høyre-leder, Kristian Tonning Riise, som politiet vurderte å straffeforfølge.

– Frp kan vi rydde unna. Sånne saker har aldri påvirket oppslutningen deres noe særlig, selv når tillitsvalgte har begått kriminalitet, sier Kaia Storvik.

Nestlederen i sentrum/venstre-tankesmien Agenda får en viss valgforskerstøtte for dette.

– For Frp er slike saker noe mindre problematiske, bekrefter professor Anders Todal Jenssen ved NTNU, som for noen år siden publiserte en artikkel i Norsk Medietidsskrift om hvordan skandaler påvirker partiers opplutning.

BERIT AALBORG: «Det finnes alltid tilgivelse for menn som Giske. Men det ­finnes kun en stram line for ­kvinner som Tajik»

Likestilling

Dermed gjenstår spørsmålet: Hvorfor faller Ap kraftig mens Høyre gjør et byks, all den tid begge stod i tunge varslersaker?

Svaret avhenger litt av hvem du spør. Kaia Storvik i Agenda peker på følgende faktorer:

• Likestillingspartiet Ap rammes hardere av Giske-saken enn Høyre gjør av isolert sett alvorligere varsler mot Kristian Tonning Riise.

• Giske-saken varte lenger fordi prosessen var grundigere. Medietrykket ble større fordi Giske er en profilert politiker og var nestleder. Dermed ble den håndtert av partileder fremfor organisatorisk ledelse. På toppen av dette får Ap selv etter over fire år i opposisjon ekstra medietrykk som et statsbærende parti.

– Men hadde nestlederne Bent Høie eller Jan Tore Sanner gjort noe lignende, hadde det nok betydd mer for oppslutningen til Høyre, sier Storvik.

LES OGSÅ: Tar Tajik i forsvar mot elitekritikk

Det er økonomi

Når vi først snakker om Jan Tore Sanner; selv mener Høyre-nestlederen at det er andre årsaker til tallene:

– Jeg tror velgerne er opptatt av metoo-sakene uavhengig av partitilknytning. Den viktigste grunnen til Aps fall er nok at de mangler et prosjekt mens Høyre leverer i regjering og attpåtil har fått på plass en blågrønn regjering.

Sanner har et poeng, skal vi tro Tor Midtbø, som skrev en hel bok om politiske skandaler for omlag et tiår siden. Han peker på at andre faktorer er langt viktigere for oppslutningen om et parti enn skandalen:

• «It's the economy, stupid», sa Bill Clinton. Og dagens regjering har ansvaret for at det er en god, økonomisk utvikling i Norge.

• «Bandwagon effect»: Velgerne støtter gjerne opp om valgvinnerne. Selv om de falt i oppslutning, så var fortsatt Høyre og Frp vinnerne. Taperen Ap straffes for tapet.

– Partilederpopularitet og partioppslutning henger dessuten sammen. Erna Solberg er langt mer populær enn Jonas Gahr Støre, selv om jeg personlig synes Støre håndterte Giske-saken veldig ryddig, sier Midtbø.

– Er det en viss Gro-effekt ute og går, at Erna Solberg er i ferd med å bli litt urørlig? Hun fikk jo også kritikk for først å ha sagt at dette var leit for partiet.

– Ja, det er litt den samme effekten. Hun begynner etter hvert å bli hevet over politikken. Da Ronald Reagan var president i USA snakket man om «tefloneffekten», alt prellet av.

LES OGSÅ: Høyre fosser frem

Venstresiden

I sosialdemokratiske Dagsavisen tror kommentator Hege Ulstein at Giske-saken har rammet Ap hardere enn i de andre partienes tilfeller:

• Både Høyre og Frp holdt sakene på organisatorisk nivå, uten at partiledelsen ble stilt skikkelig til ansvar. Frps organisatoriske utvalg er særlig velegnet til å skjerme politisk ledelse, mener hun. Jonas Gahr Støre har derimot involvert seg og diskutert saken i media.

• Giske-saken ble i større grad lest inn i en maktkamp eller et politisk spill, Han ble i større grad sett på som del av et miljø.

Ulstein tviler derimot på at Giske-saken har gjort mer enn å hindre Ap i å snu en negativ trend:

– De har hatt store problemer siden før valget. Når Høyre stiger, skyldes det neppe en briljant håndtering, men at økonomien går godt, samt regjeringsutvidelsen.

Aps partisekretær Kjersti Stenseng viser til at det har vært mye negativ oppmerksomhet rundt partiet både som følge av valgnederlaget og metoo, og da særlig fordi nestlederen var involvert. Hun skriver i en e-post at Ap skal være glade for at det er store forventninger til dem som et likestillingsparti.

– Mange av våre velgere går til gjerdet. Det er få som går til andre partier. Jeg har troa på at vi vil vinne disse tilbake når vi får konsentrere oss om politikken igjen, skriver hun.

LES OGSÅ: Maktkamp med base i gamle klikker

Dypere problemer

Kristin Clemet leser derimot Ap-fallet inn i en større krise for sosialdemokratiske partier i Europa. Men den daglige lederen i den borgerlige, liberale tankesmien Civita tror også Ap har noen helt egne problemer.

Mens Ap hadde sakseierskap til én av de fem sakene som var viktigst for velgerne i 2013, stod de tilbake med null av dem i 2017. Og de mistet sakseierskapene de hadde på felt som helse og sysselsetting.

– Ap har en lang vei å gå for å snu skuta uavhengig av Metoo, sier Clemet, som viser til forskning som sier at politiske skandaler har lite å si for oppslutning.

En av dem som har forsket på dette i Norge, er Anders Todal Jenssen ved NTNU.

– Politikere som skandaliseres går det som regel dårlig med, men partiene deres taper sjelden oppslutning på grunn av skandalene. Det er fordi de som provoseres mest av dem aldri ville stemt på partiet i utgangspunktet, sier professoren i statsvitenskap.

Han tviler på at kvinnediskriminering og trakassering sees mildere på blant Høyres enn blant Aps velgere.

– Endringene på målingene som du viser til startet i stor grad før metoo traff norsk politikk.

– Men i desember lå Ap nær valgresultatet sitt. Så dumpet de ned igjen i januar?

– Årsaken ligger andre steder. Ap var på fallende kurs.

Kaia Storvik i Agenda tror derimot ikke målingene tyder på «et grunnleggende skifte i hva slags politikk folk ønsker seg».

– De tyder heller på at folk er misfornøyde med hva Ap gjør. Kanskje kan store kriser som metoo også åpne for store og raske endringer, sier nestlederen