Nyheter

Derfor kan motvind ramme KrF og Venstres drømmejobber

Venstre og «debutanten» KrF får markeringspostene de ønsker i den nye utgaven av Solberg-regjeringen. Men drømmedepartementer kan også gi det motsatte av suksess.

– Å få et viktig departement på partiets yndlingsfelt er bare en første bokstav i alfabetet. Det er ikke sikkerhet for noe løft blant velgerne, sier valgforsker Bernt Aardal.

I dag blir endringene i Solberg-regjeringen presentert på Slottsplassen. De siste kortene i statsrådskabalen ble lagt utover ettermiddagen i går.

Foran dagens presentasjon skulle Venstre få beholde sine tre statsråder i de departementene som de i dag styrer. Kulturminister Trine Skei Grande skulle bli likestillingsminister i tillegg. Den ekstrajobben gir ifølge partikilder mer rom til å markere seg.

Og KrF får med Kjell Ingolf Ropstad som familieminister, Dag Inge Ulstein som utviklingsminister og Olaug Bollestad som landbruksminister i poster som på ulikt vis betyr mye for KrFs kjernevelgere.

LES OGSÅ: Ropstad blir livssynsministeren

Tunge ønsker

Både i Venstre og KrF har enkeltprofiler og tillitsfolk på grasrota uttalt seg med ønsker om å få statsrådene i de tyngste departementene. Håp om å få tak i nærings-, utenriks- og justis har svirret i enqueter og overskrifter.

– Det er kjøttvekta som avgjør, poengterer Aardal, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at de to juniorpartiene i firepartiregjeringen Solberg egentlig har større tyngde enn valgresultatet på fire-tallet tilsier.

– De sikrer jo Solbergs prosjekt blir en flertallsregjering som i utgangspunktet er sikret at politikken går igjennom i Stortinget. Men bortsett fra i Bondevik 2-regjeringen, da Venstre hadde tre i regjering til tross for bare to stortingsrepresentanter, er det tyngden hos de store som teller mest. Derfor er det i utgangspunktet vanskelig for små partier å få tildelt de tyngste postene.

Grønt ikke helt skjønt

I partienes apparater har strategene imidlertid mer taktiske ønsker enn grasrota: Der vurderer man nøye hvilke departementer som passer best til den langsiktige jobben for partiet: Vinne flere nye velgere. I praksis handler det om å styrke eierskapet til «drømmeområdene» i politikken.

Men det klaffer ikke alltid: Både blant kommentatorer og på deler av grasrota i Venstre er oppfatningen at partiet sliter med sin egen synlighet i regjeringsprosjektet. Selv om miljøpartiet har miljøvernministeren, høster ikke Venstre mer oppmerksomhet og snur ikke gallupkurven.

LES OGSÅ: Slik blir den nye regjeringens livssynspolitikk

Barneløft?

Selv om Kjell Ingolf Ropstad får et barne- og familiedepartement å bestyre – og partiet får hånden om utviklingspolitikken – kan presset bli stort likevel.

– Statsrådsansvar på partienes egne profilfelt skaper forventninger som kan være vanskelige å innfri. En del av de hjertesakene som egne velgere forutsetter gjennomslag for, har jo ikke noe flertall fra de andre i den store koalisjonen, sier Aardal.

LES OGSÅ: Nestleder i KrFU melder seg ut av KrF

Tapte på post

Valgforskeren minner om da SV hadde statsrådsposter i den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen som var helt i tråd med det som var de store markeringssakene på den tiden. I åtte år var det SV som bestyrte både miljøvern og utdanning, men blant velgerne glapp det.

Valgundersøkelsene fra 2009 og 2013 viste at SV tapte sakseierskap på begge feltene mens partiet satt i regjering.

– Senterpartiet satt med samferdselsdepartementet. Også Sp tapte etter hvert sakseierskap, forklarer Aardal.

Og om alle antakelser holder stikk og Olaug Bollestad blir landbruksminister for KrF, møter hun tøff konkurranse fra første stund.

– Dette er ikke noe saksfelt som KrF har noe høyt eierskap til.

– Er synlighet alfa og omega for velgeroppslutningen i våre dager?

– Dette blir nok for mye vektlagt fremfor reelle, politiske gjennomslag som oppleves blant velgerne, svarer Aardal.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter