Derfor jubler de for Jerusalem

Mens noen rister oppgitt på
 hodet, ser andre på Trumps anerkjennelse av Jerusalem som en del av Guds plan.

– For mange evangelikale er anerkjennelsen av Jerusalem et første trinn i endetidsdramaet. Det er en guddommelig, historisk plan som overstyrer det man måtte tenke om internasjonal politikk, mener Helge Steinar Kvanvig, professor emeritus ved Teologisk fakultet.

Noen kristne finner teologisk oppbakking for sin entusiasme i Salme 137, hvor israelerne sitter i Babylon og lengter tilbake til Jerusalem. Og i Sakarjas bok, hvor det står at Gud skal «velge ut
 Jerusalem enda en gang».

Ifølge Kvanvig er den vanligste kristne oppfatningen at disse profetiene peker frem mot
 jødenes tilbakekomst fra
 Babylon 400 år før Kristus. I en
del lavkirkelige kretser tror
 derimot mange at profetiene varsler noe som ennå ikke har skjedd.

– Det er mulig å lese det slik at profetiene refererer til noe som enda ligger i fremtiden. I et slikt perspektiv kan Trump ses som Guds redskap, for å reetablere staten Israel på en måte som oppfyller Bibelens profetier, sier Kvanvig.

Kong Kyros

Karl Johan Hallaråker, tidligere KrF-politiker og leder for Indremisjonsforbundet, er selv begeistret for det nye signalet fra amerikanerne. Men han understreker at han ikke vil blande inn teologien, noe han mener enkelte karismatiske miljøer er for ivrige etter å gjøre.

– Jeg er varsom med å si at det som skjer er en bibelsk oppfyllelse, for det er kun Gud som styrer sin timeplan, sier Hallaråker.

Enkelte konservative jøder 
har sammenlignet Trump med den persiske kongen Kyros, som lot israelerne vende hjem fra fangenskapet i Babylon for 2.500 år siden. Sammenligningen dukket først opp i den amerikanske valgkampen, blant evangelikale som ønsket å argumentere for at en mann som ikke selv står for kristne verdier, likevel kan være Guds redskap. Ifølge podcasten Israel News Talk går enkelte så langt som å hevde at Trump er en reinkarnasjon av Kyros.

– Mange hater Trump. Men en kan se for seg at også Kyros møtte mye motstand da han lot jødene returnere til Israel for å gjenreise tempelet. Så jeg ser mange likheter, sier programleder Tamar Yonah i sin podcast.

Hallaråker trekker også fram Lukasevangeliet, hvor 
Jesus sier at «Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende» – før «Menneskesønnen kommer i skyen» og setter folket fri.

– Så det er lett å forstå at 
israelsvenner ser det som nå skjer som et tegn, men jeg mener det er viktig å være forsiktig med å blande det teologiske og det politiske sporet.

Tempelet

United Temple
 Movement er en ytterliggående jødisk organisasjon som tar til orde for å reise et nytt jødisk tempel på Tempelhøyden, der Al-Aqsa-moskeen står i dag. Ifølge den israelske avisen Haaretz har organisasjonen de siste ukene hedret Trump for å ha tatt et enormt skritt i den retning, med å anerkjenne Jerusalem som
 Israels hovedstad.

LES MER: Hellig by, dype følelser

Jødiske og kristne grupper deler drømmen om et nytt jødisk tempel på Tempelhøyden, men har forskjellige begrunnelser for denne visjonen. Jøder ser for seg en gjenreist versjon av kong Salomos gamle tempel som selve navet i en mer komplett utgave av religionen. For noen kristne markerer byggingen av tempelet derimot endetiden, og begynnelsen på slutten av den jødiske religionen.

– Noen evangelikale kristne ser byggingen av tempelet som en oppfylling av Esekels profeti. Som en ramme for Kristi gjenkomst til Jerusalem, en gjenkomst til et tempel som ikke skal fylles med jødiske ofringer, men med Guds offerlam, sier Hallaråker.

Det er en tolkning han selv ikke støtter.

– I Hebreerbrevet snakker Jesus selv om sin gjenkomst, og der kan ikke jeg se at han viser til tempelet. Så jeg kan ikke se at det er grunnlag for å reise et tredje tempel. Men en del evangelikale, særlig i karismatiske miljøer, ser dette som det store endetidstegnet, sier han.

LES OGSÅ: Reza Aslan rokker ved kristendommens Jesus

Sentral i Guds plan

Dag
 Øyvind Juliussen leder ICEJ – Den internasjonale kristne ambassaden i Jerusalem. Han begrunner sin entusiasme med en tro på at Jerusalem også i framtiden skal ha en sentral plass i det han kaller Guds frelsesplan.

– Alle store hendelser i Guds frelsesplan har funnet sted – og vil finne sted – i Jerusalem. Da Gud sa til Abraham at han skulle ofre Isak, var det på Moriaberget, som etter alt å dømme lå midt i Jerusalem. Men så fikk han vite at Gud hadde sett seg ut et annet offer. Jeg tolker dette som om Gud her presenterer sin frelsesplan på det stedet hvor Jesus senere døde og sto opp. Der var her Den hellige ånd kom til disiplene, og det er her Jesus skal komme tilbake på Oljeberget.

Han trekker fram Matteusevangeliet, hvor Jesus sier at
«Jerusalem er den store kongens by».

– Da tror jeg at han snakker om seg selv, og at Jerusalem er hans by, sier Juliussen.

LES OGSÅ: På leit etter de første kristne