Derfor er han uønsket i Putins rike

En veltalende mann som sper sitt glade budskap om liberaldemokratiet, fikk tommelen ned fra britiske velgere i mai. Nå stenger også Russland portene for den tidligere britiske visestatsministeren Nick Clegg.

Han er nemlig en av de 89 prominente navnene som har havnet på Moskvas egen «svarteliste» over EU-politikere som nektes å tre sine føtter på russisk jord.

LES OGSÅ: Imperiet skrumper, men lederne ruver

Listen ble kjent i helgen, og vakte umiddelbart sterke reaksjoner.

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier listen vitner om to ting: Ukraina-konflikten og en politisk drakamp om hva som er «europeiske, kristne verdier».

– Ubegrunnet

–  Listen er sendt til en rekke EU-ambassader. Den dekker kjente EU-parlamentarikere, og ingen norske røster står der. Men statssekretær Bård Glad Pedersen sier til Vårt Land at han opplever listen som «vilkårlig og ubegrunnet».

– Med denne saken bidrar ikke Russland til å styrke tilliten mellom Russland og Europa, sier Pedersen.

EU-parlamentets president kalte i helgen listen for «uakseptabel», mens den nederlandske statsministeren sa den var i direkte strid med folkeretten.

Venn og fiende

Men NUPI-forsker Jakub Godzimirski mener det politiske miljøet ikke har grunn til å spille overrasket:

– Dette kommer ikke som lyn fra blå himmel. Dette tiltaket er et svar på tilsvarende tiltak fra vestlig hold, og er et symptom på det vanskelige samarbeidet mellom Russland og EU, sier Godzimirski.

LES OGSÅ: «Det er russerne vi sårer, ikke Putin»

Han viser til sanksjonene som er blitt innført som følge av krisen i Ukraina, og han biter seg merke til at mange land ikke har landsmenn på listen:

– Vi kan tolke det dit at de politikerne som står på listen, kommer fra land som oppfattes særlig fiendtlige mot Russland.

«Siste kristne skanse.»

Listen vitner samtidig om mer enn Ukrainakonflikten. Den må forstås i lys av de ideologiske ledemotivene i russisk politikk, mener forskeren. Stikkordene er «suverent demokrati» og «konservativ revolusjon».

– Det første går ut på at Russland har demokratiske praksiser og rutiner, men at disse har til hensikt å styrke Russlands motstandsdyktighet mot påvirkning fra eksterne krefter, forklarer han, og fortsetter:

– «Konservativ revolusjon» høres nok motstridende ut. Men kjernen er at Russland forstår seg selv som Europas siste kristne skanse. EU anklages her for å drive en liberal politikk som åpner for marginale gruppe, først og fremst homoseksuelle.

LES OGSÅ: Russerne vet hva krig er

Han bemerker at det kanskje mektigste navnet på listen er Guy Verhofstadt, lederen for den liberale fraksjonen i Europaparlamentet og tidligere statsminister i Belgia.

– Russland ser seg selv som den som skal forsvare kristne verdier, familie og tradisjon. Det betyr at når man prøver å beskytte seg mot ekstern påvirkning, vil man holde unna EU-politikere som vil projisere sine liberale verdier, sier Godzimirski.

Vil undergrave enighet?

Men listen kan også uttrykke et forsøk på å skape indre splid:

– Fraværet av ungarske og greske politikere på listen er påtakelig, og man kan mistenke at Russland driver en splitt-og-hersk-politikk. Det har vi sett tidligere, da russiske myndigheter lovet å lette på visse handelsrestriksjoner, men da kun på greske, italienske og ungarske matvarer. Slik forsøker man å undergrave enigheten blant EUs medlemsland.

– Kan det lykkes?

- Det er et stort spørsmål. Overraskende nok har Europa til nå vist stor enighet i spørsmål om Russland, sier NUPI-forskeren.

Følg oss på Facebook og Twitter!