– Konflikter som vedvarer over tid, gjør noe med hva folk godtar som en del av livet. For israelere er det å leve med frykten for at noe kan skje, blitt normalt. Der vet alle at terror kan ramme når som helst, sier Israel-ekspert og forsker i Forsvaret, Hanne Eggen Røislien.
I helgen ble nok en gang Europa rammet av terror, denne gangen i Englands hovedstad London. Lørdag kveld ble syv mennesker drept og minst 48 skadd da tre personer kjørte ned mennesker på London Bridge og knivstakk flere i Borough Market.
LES OGSÅ: Prest: Terror har med islam å gjøre
Dyster statistikk
Angrepet føyer seg inn i en stadig dystrere statistikk over terrorangrep i Europa. Bare de to siste årene har storbyer som London, Manchester, Berlin, Nice, Paris, København, Stockholm, Brussel og Istanbul blitt offer for islamistisk terror. I Norge ble 77 mennesker drept da høyreekstremisten Anders Behring Breivik utførte sitt terrorangrep 22. juli 2011.
LES OGSÅ: Paven vil ikke sidestille islam og terror
Blir vant
Til tross for at terrorisme ikke er et nytt fenomen i Europa, har islamistisk terror mot sivile blitt et økende problem de siste årene. Europeere befinner seg for tiden i en debatt om hvordan man skal håndtere denne type terror – både sikkerhetsmessig og psykologisk.
I andre land i verden er terrorisme derimot en del av folks hverdag. Myndighetene og befolkningen forøvrig har på ulike vis tilpasset seg uforutsigbarheten som terrortrusler fører med seg.
I Israel har man levd med krig og terror i en mannsalder. Det har gjort det israelske samfunnet svært annerledes fra det norske, mener Røislien.
– I Israel har sikkerhet blitt viktigere enn fred. I Norge er det motsatt. Her sier vi at fred kommer først. Mens israelere forventer at «alt kan skje», er nordmenns forventning at «ingenting skjer», sier hun.
Sikkerhet
Terrortrusler har bidratt til at sikkerhetsnivået i Israel er ekstremt høyt. Sikkerhetsvakter vokter inngangene til offentlige samlingsplasser, som kafeer og kjøpesentre. Større avgrensede områder, som universiteter, fotballarenaer og togstasjoner er utstyrt med metalldetektorer. Det er vanlig å se israelske soldater med maskingevær i gatene.
– Sikkerhetstiltakene gjør at israelere føler seg trygge og kan leve livene sine som normalt, sier Røislien.
– Er det grunn til å tro at Europa vil innføre flere av sikkerhetstiltakene man ser i Israel, som følge av terrortrusler?
– Jeg håper ikke det, men det er umulig å vite hva som skjer. Akkurat nå er Europa i en oppbruddstid og vi er fortsatt midt inne i debatten om hvorfor terroren rammer oss, sier Røislien.
LES OGSÅ: Myke mål mer utsatt for terrorisme
Afghanistan
Dagen før terrorangrepet i London, ble minst 20 personer drept i tre bombeeksplosjoner i Afghanistans hovedstad Kabul. Bombene gikk av under en begravelse og rammet sivile.
Ifølge en liste utarbeidet av den internasjonale tenketanken Institute for Economics and Peace, ligger Afghanistan på andre plass over land som er mest utsatt for terrorisme. Bare i 2015 ble 5.312 personer drept i 1.715 terrorangrep.
– Afghanerne har levd med krig og konflikt i 30 år. De fleste kjenner ikke til en annen hverdag, sier Afghanistan-forsker ved Christian Michelsens Institutt, Arne Strand.
Han forklarer at mens afghanere har lært seg å leve med terror, stoler de ikke på at myndighetene ivaretar sikkerheten deres. Derfor tyr man til mer uformelle former for beskyttelse.
– Der er det klanen som beskytter deg med våpen, eller du kan få politisk beskyttelse hvis du har de rette kontaktene. Mange sender også barna sine til Europa, i håp om at de kan få et bedre og tryggere liv der, sier Strand.
Han tror derimot ikke europeere vil måtte leve med flere sikkerhetstiltak i fremtiden:
– Enkelte steder, som store konserter, kan få økt sikkerhet. Men viljen til å leve normalt er sterkere enn behovet for å innføre restriksjoner som avgrenser våre rettigheter.