Mens smittetallene synker og gjenåpningen tar sine små skritt fremover til normallivet, viser kalenderen at det i morgen er nasjonaldag. Mye er ved det kjente: Det har snødd og haglet både i øst, vest og ikke minst – i nord. Frukttrærne blomstrer – tross alt. Det grønne bjørkeløvet står i vakker kontrast mot hvite stammer og blå fjord.

Men du verden, så mye som fortsatt ikke er som det skal være.

Dette er de tre tingene jeg savner mest

Hva har du savnet aller mest de siste månedene?

Jeg har savnet friheten, fellesskapet og nærheten.

Jeg har kjent både på irritasjon, frykt og motløshet fordi jeg ikke kan bevege meg fritt, møte de jeg ønsker å møte, klemme folk og få påfyll.

Og for meg handler 17. mai nettopp om disse tre verdiene: frihet, fellesskap og nærhet.

Friheten er selve utgangspunktet for at vi har en nasjonaldag: Norges frihet og hvert enkelt menneskes frihet i et liberalt demokrati har flere ganger stått på spill. Men vi har stått opp for denne verdien og vunnet. Vi har også en grunnleggende forståelse for at frihet ikke er noe vi kan ta for gitt. Derfor kjemper vi den kampen daglig.

Fellesskap med magisk kraft

Har du tenkt på hvilke elementer ordet «fellesskap» er satt sammen av? Noen sammensatte ord har sin egen magi: Dette beskriver det vi skaper felles. Når hver og en av oss bringer noe med seg inn i det fellesrommet vi bygger, blir helheten mer enn summen av hver av oss. Fellesskap bidrar dessuten til tilhørighet – som igjen gir livsløpet vårt mening.

Indre Østfold ble ny, sammenslått kommune ved nyttår og gledet seg til å feire sin første 17. mai sammen. Nå har de brukt flere uker på en forhåndsfeiring – som blir sendt via stream til kommunens befolkning. 
Foto: Erlend Berge
Indre Østfold ble ny, sammenslått kommune ved nyttår og gledet seg til å feire sin første 17. mai sammen. Nå har de brukt flere uker på en forhåndsfeiring – som blir sendt via stream til kommunens befolkning. 

Så har vi nærheten. Den varme klemmen. Håndtrykket. Hodet mot en skulder. Blikket som får med seg det usagte, og som ikke bare er opptatt av å måle avstand til den som står foran deg i køen på butikken. Også nærheten som gjør at vi føler oss hjemme på det stedet der vi bor, har bitvis forvitret disse ukene under alle restriksjonene.

Så hva skal vi bruke nasjonaldagen til i år? Klarer vi å skape noe som ligner på 17. mai?

LES OGSÅ: Prøv deg på vår 17. mai-quiz: Fullfør linja «Norske mann i hus og hytte...»?

Dette er mine tre ingredienser for en annerledes nasjonaldag

Når mye er skrellet bort, ser vi tydeligere det som står igjen. For meg er det dette som skal skape nasjonaldagsstemning i morgen:

Frokosten, korpsmusikken og nasjonalsangen.

Det er i grunn ikke så lite å bygge en god 17. mai rundt:

I Dagsavisen torsdag sto det at flere nordmenn i koronakrisen har brukt lengre tid på måltidene. «Nå rekker flere nordmenn å spise opp maten sin», var overskriften. Det er matforskningsinstituttet Nofima som melder dette, og de konkluderer med at tidsklemma har blitt mindre stram i mange familier. Vi kaster mindre mat og spiser flere måltider sammen.

Jeg kjenner meg igjen i dette: I disse rare ukene vi har lagt bak oss, er det å samles rundt et bord for å spise i fellesskap, ett av dagens absolutte høydepunkt. 17. mai skal jeg dekke et stort bord og invitere til lang frokost sammen med noen av de nære og kjære.

Vi skal sette vinduene på vidt gap og lytte til lyden av Gammel Jegermarsj.

Stolt og rørt korps-mamma

Da beskjeden kom om at korpsene kunne begynne å øve igjen, i små grupper og med to meters avstand, ble jeg usedvanlig glad. Da blir det faktisk 17. mai, tenkte jeg.

I mange år hadde jeg gleden av å være korps-mamma. Det har betydd at jeg har stått opp klokken halv seks hver eneste 17. mai – hvert år i 15 år – for først å løpe huset rundt på jakt etter korpshatten, for deretter å pusse sko og stryke skjorte mens vaffelrøren smøres sammen – før vekkerunden starter i nabolaget.

Det trenger ikke å låte perfekt når Gammel Jegermarsj stiger til værs mellom husene. Å se den ferske junior-musikanten som med ekstrem konsentrasjon kjenner pulsen fra et musikalsk fellesskap der noen trommer stødigere enn andre, helt uten konkurransefokus eller jakten på «likes», gir meg en enorm glede.

Jeg håper korpsene orker å gå ekstra langt i morgen, og jeg vil gjerne legge inn en bestilling både på klassiske 17. mai-marsjer, sambarytmer og gamle Grand Prix-slagere.

Syng så det ljomer

Og så skal vi synge «Ja, vi elsker» klokken 13. Det har Regjeringen bestemt, så da gjør vi det. Sangen startet som et dikt, skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson, etter en krise mellom Norge og unionspartner Sverige. Og etter at den fikk melodi av Rickard Nordraak i 1864, utkonkurrerte den etter hvert sanger som «Sønner av Norge» og «Norges Skaal» som den mest brukte nasjonalsangen. Det tenker jeg vi skal være glade for.

(Kommentaren fortsetter under videoen)

I desember i fjor ble sangen gjenstand for en litt spesiell stortingsdebatt: Skal vi ikke like gjerne gjøre «Ja, vi elsker» til landets offisielle nasjonalsang? De fleste av oss trodde kanskje den allerede var det, men først i desember banket altså Stortingsflertallet gjennom et forslag som erklærte den som Norges offisielle nasjonalsang.

Vanskelig å spille virvel-nasjonalsang

Nasjonalsangen vår blir både beskyldt for å være krigshissende og kvinnefiendtlig og rost for å være fremtidsorientert og samlende. Slik vil det ofte være med tekster og melodier som består gjennom flere hundre år, de har gjerne flere tolkninger og dimensjoner i seg. En nasjonalsang tåler dessuten både kritikk og høylydt debatt.

I Vårt Land i dag kan du lese mer om hva de ulike strofene i sangen betyr for folk.

Korpsmusiker og trommeslager Karl-William Soelberg Martinsen (snart 11) innrømmer at nasjonalsangen er ganske slitsom å spille. Han må bruke trommestikkene for å få til en endeløst lang virvel nesten gjennom hele sangen. Men han synes slutten på første vers har fin tekst: Når vi synger om «den saganatt som senker drømme på vår jord», tenker han på de gode hverdagsdrømmene der han går seg vill og finner tilbake – sammen med venner.

Korpsmusiker og trommeslager Karl William Solberg Martinsen (snart 11) innrømmer at nasjonalsangen er ganske slitsom å spille. 
Foto: Erlend Berge
Korpsmusiker og trommeslager Karl-William Soelberg Martinsen (snart 11) fra Kampen skoles musikkorps. 

Karl William tenker klokt. Det kan være en veldig god drøm å ha gått seg litt vill, så lenge man finner tilbake til det vi hadde. Vi har taklet denne krisen med overraskende stor tålmodighet og klokskap. Vi har mange nok merkesteiner i vårt samfunn til å vite hvor vi skal gå når terrenget blir litt ulendt.

Så bruk de ingrediensene du har i din verdi-ryggsekk, så blir 17. mai 2020 en minnerik dag for deg og dine.

Gratulerer med nasjonal-
dagen!

 

LES OGSÅ

• Våre reportasjer om den nye storkommunen som allerede har feiret 17. mai i en uke.

Her kan du også lese hvordan Ja, vi elsker tolkes strofe for strofe - av en bonde, en polsk innvandrerfamilie, genrasjonsbolig-innbyggerne og korpsmusikanten.