Nyheter

Kirkevalget «for dummies»

5. mai gikk fristen ut for å kunngjøre valglister til høstens kirkevalg. Hvordan valget fungerer i praksis er derimot ikke like lett å forstå. Vårt Land har derfor laget en guide.

Hvert fjerde år avholdes det kirkevalg i Norge. Nå er det fire år siden sist og 8.– 9. september skal det igjen bestemmes hvem som skal være med å påvirke Den norske kirke (Dnk) de neste fire årene. Valget er av stor betydning for kirken. Som en direkte konsekvens av forrige valg, ble for eksempel likekjønnet vigsel i kirken en realitet.

I år har den kirkepolitiske listen og forkjemperen for likekjønnet vigsel, Åpen folkekirke, fått en ny utfordrer ved valget – den konservative motpolen Bønnelista. I tillegg stiller som alltid de ulike nominasjonskomiteene med sine lister. (Se oversikt over hvem som stiller i hvilke bispedømmer nederst i saken)

Kirkevalget består i realiteten av tre valg. Eller kanskje fire.

Forvirret?

I så fall bør du lese videre. Her følger en guide til hvordan kirkevalget fungerer.

Hvem kan stemme i kirkevalget?

For å stemme i kirkevalget må du fylle 15 år i valgåret. Du må være medlem av Dnk.

Hva, to valg?

En mulig årsak til forvirringen kan være den bestemte entallsformen «Kirkevalget», for egentlig er det snakk om to valg:

Valg av menighetsråd

Valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet

Hva er menighetsrådet?

Ifølge kirkeloven skal menighetsrådet treffe avgjørelser og opptre på vegne av soknet når ansvaret ikke er lagt til andre organ.

Menighetsrådet har flere oppgaver. Blant annet medvirker rådet ved ansettelse av prest og andre stillinger i menigheten. Menighetsrådet har også rådgivende stemmerett når ny biskop skal tilsettes i bispedømmet.

Rådet er også med å bestemme sognegrenser. Eller som i Oslo, bestemme sognesammenslåinger.

Hvem kan stemme i menighetsrådsvalget?

Alle medlemmer som er bosatt i soknet har stemmerett i valget av menighetsråd.

Det forvirrende bispedømmerådsvalget

I realiteten er valget av bispedømmerådet oppdelt i tre valgordninger.

Valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet

Valg av prest

Valg av lek kirkelig tilsatt

I tillegg til dette velges den en representant for døvemenighetene til Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet, en sørsamisk representant til Nidaros bispedømmeråd og Kirkemøtet, en lulesamisk representant til Sør-Hålogaland bispedømmeråd og Kirkemøtet, og en nordsamisk representant til Nord-Hålogaland bispedømmeråd og Kirkemøtet.

Hva er bispedømmerådet?

I hvert av Norges elleve bispedømmer finnes det et bispedømmeråd.

Ifølge kirkeloven skal bispedømmerådet ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene og fremme samarbeid mellom menighetsrådene og andre lokale arbeidsgrupper i bispedømmet. De skal også nominere kandidater ved bispetilsetninger, ansette proster og menighetsprester.

Bispedømmerådene har stort makt i Den norske kirke ettersom det er disse som til sammen utgjør det årlige Kirkemøtet – det øverste organet i Den norske kirke. Etter forrige valg var det for eksempel Kirkemøtet som innførte liturgi for likekjennet vigsel.

Hvordan fungerer valget?

Flertallet av medlemmene i bispedømmerådet velges ved kirkevalgene hvert fjerde år.

De syv leke medlemmene blir valgt av de som har stemmerett ved menighetsrådsvalg, bortsett fra de som har stemmerett som prest eller lek kirkelig tilsatt.

En prest velges av prester i fast ordnet kirkelig prestestilling.

En lek kirkelig tilsatt velges av de tilsatte.

De som har stemmerett som prest og lek kirkelig tilsatt kan ikke stemme ved valg av de syv leke medlemmene. Prestene kan stemme på presten og ansatte kan stemme på den kirkelige tilsatte.

Dette skillet eksisterer som følge av at man ønsker at et bestemt antall prester og leke kirkelig tilsatte skal være representert i bispedømmerådet.

De syv leke medlemmene får betydelig med makt i bispedømmerådet. Det er derfor viktig hvem som blir valgt. Til sammen skal det velges 77 lekmenn fordelt på elleve bispedømmer.

Hva er listene?

Ved årets kirkevalg er det i de fleste bispedømmene mulighet til å stemme på tre lister.

Nominasjonskomiteens liste

Åpen folkekirke

Bønnelista

Kirkevalgreglene slår fast at det skal være en nominasjonskomité ved kirkevalget. Nominasjonskomiteen blir valgt av menighetsrådene på valgmøter i hvert prosti. I tillegg kan ungdomsrådet i bispedømmet oppnevne en person. Nominasjonskomiteen setter sammen en liste av kandidater.

Alle menighetsråd i bispedømmet kan sende forslag til kandidater til Nominasjonskomiteens liste. Det kan også ungdomsrådet i bispedømmet.

Etter å ha samlet inn forslagene begynner arbeidet med Nominasjonskomiteens liste. Listen skal tilfredsstille kriterier om å ha minst 40 prosent av hvert kjønn, samt at 20 prosent på listen skal være under 30 år.

Ved siden av er det anledning til å stille andre lister. De samme kravene gjelder også her.

Denne gangen stiller Åpen folkekirke med liste i alle bispedømmene, mens Bønnelista har liste i åtte bispedømmer.

Hovedforskjellen mellom Nominasjonskomiteens liste og de andre listene er at Nominasjonskomiteens liste skal være bredt sammensatt. De andre listene kan være utformet på et bestemt program.

Hva er kumulering?

En siste kilde til forvirring er reglene for tilleggstemmer, eller med andre ord: kumulering. Både Bønnelista og Åpen folkekirke har i de fleste bispedømmene to forhåndskumulerte kandidater.

En forhåndskumulering gir kandidaten et stemmetillegg på en kvart stemme for hver liste som puttes i stemmeboksen. Dersom 100 personer i en menighet stemmer på Bønnelista, får de forhåndskumulerte 25 personstemmer hver.

Teoretisk sett kan du være med å flytte en kandidat over de forhåndskumulerte kandidatene. I praksis er dette vanskelig, siden 25 prosent av stemmegiverne da må gi en tilleggstemme til samme kandidat. Samtidig kan de forhåndskumulerte gis ytterligere tilleggsstemmer. Da får den forhåndskumulerte en hel tilleggsstemme i tillegg til den kvarte stemmen de allerede har.

Nominasjonskomiteens lister har derimot ikke forhåndskumulerte kandidater. Dersom en kandidat får ett kryss ekstra, får kandidaten en personstemme i tillegg. Samtidig er kandidatene på Nominasjonskomiteens lister prioriterte, det vil si at de er rangert fra én til 18. For at den prioriterte rekkefølgen ikke skal være uten betydning er det innført en sperregrense: For at kandidat nummer 17 skal kunne flyttes opp må førstnevnte få tilleggstemmer fra minst fem prosent av de som stemmer på Nominasjonskomiteens liste.

Kilde: Lovdata, Store norske leksikon, Den norske kirke, Harald Hegstad

Listene

1. BORG BISPEDØMME:

Bønnelista

Nominasjonskomiteens liste

Åpen Folkekirke.

2. TUNSBERG BISPEDØMME:

Bønnelista

Nominasjonskomiteens liste

Åpen Folkekirke

3. STAVANGER BISPEDØMME:

Nominasjonskomitéens liste

Bønnelista

Åpen folkekirke

4. OSLO BISPEDØMME:

Nominasjonskomiteens liste

Åpen Folkekirke.

5. AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME:

Bønnelista

Åpen folkekirkes liste

Nominasjonskomitéens liste

6. HAMAR BISPEDØMME:

Bønnelista

Åpen folkekirkes liste

Nominasjonskomitéens liste

7. NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME

Bønnelista

Åpen folkekirkes liste

Nominasjonskomitéens liste

8. NIDAROS BISPEDØMME

Bønnelista

Åpen folkekirkes liste

Nominiasjonskomitéens liste

9. BJØRGVIN BISPEDØMME

Bønnelista

Åpen folkekirkes liste

Nominiasjonskomitéens liste

10. MØRE BISPEDØMME

Bønnelista

Åpen folkekirkes liste

Nominiasjonskomitéens liste

11. SØR-HÅLOGÅLAND

Åpen folkekirkes liste

Nominiasjonskomitéens liste

---

Menighetsrådet

  • Menighetsrådets oppgave er å ha ansvar for det kristelige liv i soknet, for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles, for å avgi uttalelser om kirkelige spørsmål som departementet eller annen kirkelig myndighet ber om.
  • Rådet medvirker ved tilsetting av prest og andre kirkelige stillinger i menigheten. Menighetsrådet har også stemmerett når ny biskop skal tilsettes i bispedømmet.
  • Kilde: Den norske kirke

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter