Den nye generasjonen ateister er positive til religion

– Jeg tror min generasjon er mer religionsvennlig fordi mange av kampene HEF har slåss for har fått gjennomslag, sier Eivin, og bruker Statskirken, blasfemi og homofili som eksempler, sier Eivind Floer, sentralstyremedlem i Humanistisk Ungdom.

Han får støtte av sin styrekollega Haakon Gunleiksrud og tidligere sentralstyremedlem Nora Røsshag.

– Jeg har tidligere vært kristen, og vil ikke tråkke på noe noen holder hellig, sier Gunleiksrud.

– Jeg ønsker ikke å omvende folk vekk fra troen, jeg vil de skal ta egne valg, fortsetter han.

– Så lenge det ikke bryter med menneskerettighetene, som vi setter aller høyest, skyter Røsshag. Hun tror ungdom i dag er mer tolerant enn tidligere.

– Dessuten vet vi mer om hva som foregår i verden. Den norske kirke fremstår ikke som et stort problem når man vet at folk blir steinet i Saudi-Arabia, poengterer hun.

[ LES OGSÅ: Viktig med dialog med religiøse mennesker.  ]

«Meningssøkende»

De tre er representative for dagens unge livssynshumanister, ifølge rådgiver og redaktør i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind.

– Denne generasjonen humanister tørster etter livssyn og er meningssøkende. De ønsker å definere og lage et eget livssyn, og er vel så interesserte i å være i dialog med religionen som i opposisjon til den, sier han.

Selv kaller han seg religionsnerd, inviteres til menigheter for å holde foredrag, og får hyggelige brev fra kristne som synes han er svært sympatisk. Og han kjenner seg ikke igjen i den knallharde religionskritikken fra folk som Richard Dawkins.

Til nyttår får Human-Etisk Forbund (HEF) ny generalsekretær. Vil den nye generasjonen overta? Og i så fall, vil det bety noe for forbundets profil? Den enkleste måten å finne det ut på er å snakke med den nye generasjonen livssynshumanister. Hva står de for? Hva tenker de om forbundets tidligere religionskritiske linje, som skapte en isfront mellom dem og trossamfunnene?

Positivt definert

– HEF var nettopp med på et nordisk humanistmanifest der vi definerte hva vi står for, og her står det ingenting om kritikk av religion. En god del av oss er vel også kritiske til religion, men ønsker samtidig religionsdialog. Noen er sågar opptatt av positive aspekter ved tro, forteller Søderlind, som mener livssynshumanismen er selvstendig og positivt definert.

– Er Levi Fragells kamp over?

– At jeg ikke har hatt en eneste dårlig opplevelse med kristendom, er jo delvis på grunn av Levi og hans generasjon med livssynskjempere. De er en viktig årsak til at det ikke lenger er suspekt å være ikke-religiøs, sier Søderlind.

Ungdommen er positiv

Leder i Humanistisk Ungdom, Kristoffer Stokkeland, kjenner seg igjen i Søderlinds beskrivelser.

– Jeg måtte faktisk til de religiøse miljøene for å finne andre som var opptatt av livssyn, sier han, og mener HEF ikke lenger er en opposisjonsorganisasjon.

– Til det har vi altfor mange medlemmer som oppgir at de er nærmest humanismen som livssyn, sier han.

[ LES OGSÅ: Politikk viktigere enn konfirmasjoner. ]

Utvikling

Lars Gule er tidligere generalsekretær i HEF, men har fulgt organisasjonens utvikling utenfra det siste tiåret. Han observerer klare endringer.

– Den yngre generasjonen har vokst opp med en kontinuerlig livssynsdialog, mens den eldre har vært preget av en religionskritisk ballast. De unge kjemper for likestilling av ulike livssyn, og ikke-diskriminering, sier han, og poengterer at det likevel finnes stor variasjon innad i forbundet.

– Noen vil være opptatt av å kritisere Den norske kirke, andre har likestilling for muslimer som en kampsak.

Et stykke igjen å gå

Kan noen av de unge HEF-erne si noe om hvor forbundet er på vei? Hvilket vitenskapssyn har medlemmene, og hva tenker de om sorteringssamfunnet, transhumanisme og surrogati?

– Unge humanister mener utrolig mye forskjellig i disse spørsmålene. Slik jeg ser det er humanismen er mest opptatt av å være en verktøykasse for å snakke om uenigheter på en best mulig måte slik at vi utvikler oss som mennesker, sier Humanistisk Ungdoms Kristoffer Stokkeland.

– Den norske humanismen har vært jordnær og praktisk, og vi har et stykke å gå når det gjelder ideologisk refleksjon på disse feltene, sier fagsjef i HEF, Bente Sandvik, som sier forbundet først og fremst har prioritert arbeidet med å få i gang humanistiske seremonier i alle kommuner.

– Humanister er for og mot det meste i de fleste spørsmål, men HEF er arenaen der uenigheter skal diskuteres, fortsetter hun.

– Har HEF et relativistisk syn på moral?

– Det er en diskusjon jeg tror er for vitenskapelig for den jevne humanist. Humanisme er ikke et fag vi bedriver, sier Sandvik.

– Når det gjelder kunnskap om hvordan mennesket og verden er blitt til, bygger vi på naturvitenskapen. Etikk og moral må uansett diskuteres og forholde seg til for eksempel nye teknologiske muligheter, og også i forhold til gamle normer om hva som er rett og galt. Dette vil utvikle seg over tid. Så sånn sett er en menneskelig basert etikk relativ, fortsetter hun.

[ LES OGSÅ: HEF frir til religiøs ungdom.  ]

«Dumme»

Men ikke alle profilerte livssynshumanister er religionsåpne. Den profilerte legen og HEF-medlemmet Morten Horn sier på ferietelefonen fra Hellas at han synes religion er «teit og dumt» og at «ikke kjenner seg igjen i denne tørsten etter livssyn».

– Jeg synes det er veldig problematisk at noen kan si at de vil omskjære guttebarn fordi det står i en hemmelig skrift, sier Morten Horn, som likevel poengterer at han er skeptisk til et omskjæringsforbud.

– Er det en generasjonsskille mellom religionskritiske og livssynspositive i HEF?

– Jeg er ikke så gammel som Levi, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i en såkalt «tørst etter livssyn,» og tror for eksempel at Didrik Søderlind er mindre religionskritisk enn meg. Jeg synes metafysiske svermerier er totalt uinteressante, og bryr meg ikke om å diskutere hvem som skapte verden med mindre et forskningsprosjekt har funnet et svar på det. Det finnes ingen absolutte sannheter.

– Likevel er du sterk motstander av aktiv dødshjelp, et standpunkt mange begrunner i en tro på menneskets iboende verdi. Hvordan begrunner du ditt standpunkt?

– Menneskeverd er en oppkonstruert fiksjon, men det er en fiksjon jeg har bestemt at jeg vil hegne om. Menneskeheten har blitt enige om at menneskeverd er viktig, det er et valg vi har gjort.

Religionskritikk viktig

Hva mener nestoren Levi Fragell om utviklingene i HEF? Han svarer på telefon fra sin ferieresidens i Villajoyosa i Spania:

– Jeg forstår at unge i dag har et mer engasjert forhold til religion enn min generasjon, som vokste opp i et land der et bestemt livssyn var favorisert av grunnloven. Det er en naturlig utvikling, sier Fragell, som likevel mener HEF opprettholder religionskritikken han var med på å etablere.

– Men jeg synes HEF bør stille kvalitetskrav til livssynskunnskap, slik at medlemmene vet hva som skjer i andre bevegelser, og hva de selv står for, sier han.

– Kan HEF eksistere uten religionskritikk?

– Nei, ikke så lenge et humanistisk menneskesyn ikke har fått fullt gjennomslag i verden, sier Fragell.