Den norske kirke krever klimahandling, investerer selv i olje

– Vi må hele tiden passe på og følge med på at vi driver i tråd med egne vedtak og prinsipper, sier leder i Kirkerådet Kristin Gunleiksrud Raaum.

I januar 2018 vedtok Kirkerådet retningslinjer for hvordan de ville investere 150 millioner kroner av egenkapitalen til Dnk (se faktaboks). I månedsskiftet mars-april i år ble investeringen gjennomført.

15 prosent, eller 22,5 millioner kroner, er plassert i fond som eier aksjer på Oslo Børs. Om lag 10 prosent av de aksjene, verdt rundt 2 millioner kroner, er i norske oljeselskaper.

Vårt Land skrev tidligere denne måneden om at Opplysningsvesenets fond (Ovf) også investerer i fond som eier aksjer i oljeselskaper. Dnks retningslinjer for investeringer ligner Ovfs.

Reviderer retningslinjene

På samme tid som Dnks investering vedtok Kirkemøtet, Dnks øverste organ, en klimauttalelse til støtte for klimastreikende ungdom. Der står det blant annet at Stortinget og lokale folkevalgte må «se sitt ansvar og handle før det er for seint».

Raaum sier hun ikke kan huske om hun var klar over at retningslinjene de vedtok i fjor åpnet for investeringer i oljeselskaper.

– Men det jeg kan si generelt er at vi jevnlig ser på retningslinjene vi har for investeringer. De kommer til å bli tatt opp igjen om et halvt års tid, sier Raaum.

LES OGSÅ: KrF varsler skjerpede krav til oljebransjen

– Ingen konflikt

Jan Rune Fagermoen, administrasjonsdirektør i Kirkerådet, mener Dnk holder seg på den smale sti.

– Er det etisk forsvarlig av Dnk å investere i oljeaksjer?

– Mener du det er uetisk å være investert i Equinor? Det er ikke i strid med retningslinjene for investeringer som Kirkerådet har vedtatt, sier Fagermoen.

– Jeg tenker på klimauttalelsen Kirkemøtet vedtok tidligere i år, harmoniserer investeringer i oljeselskaper med den?

– Jeg mener at det ikke er en konflikt. Er det kanskje du som mener at det er en konflikt mellom kirkemøtevedtaket og investeringene vi har gjort, sier Fagermoen.

Anne Berit Evang, representant i Kirkerådet og i Kirkemøtet, fremhever at Kirkemøtet var opptatt av å feie for egen dør da de vedtok klimauttalelsen.

– Hvis vi er investert i selskaper som ikke er forenelig med det vi ønsker å oppnå med klimauttalelsen, kan det godt være at vi må gå en runde til med retningslinjene, sier hun.

LES OGSÅ: Vil fly 100 prester til Tyrkia

Fossilfritt universitetsfond

Fondet Unifor forvalter 2,3 milliarder for norske universiteter og høyskoler, og skal være helt ute av fossil energi innen 2022. Administrerende direktør Hans Jørgen Stang forteller at de derfor kun investerer i globale fond, for å unngå den oljetunge norske børsen.

– Vi vedtok å bli fossilfrie, tok det inn som mål i forvaltningsstrategien, og bruker som konsekvens forvaltere og fond som tilfredsstiller kravet om å bli fossilfrie, sier Stang. I tillegg til å bli fossilfrie har de også et ønske om å være best i klassen på bærekraft.

Storebrand og KLP er fondstilbyderne som passet best til disse formålene, mener Stang.

– I dag er de globale aksje- og obligasjonsfondene vi har i Storebrand fossilfrie. I KLP er ett av to det, og vi arbeider med dem for at det andre også skal bli fossilfritt, sier han.

Vil påvirke selskaper til det bedre

Både Fagermoen og Raaum framhever at eierskap også gir mulighet til å endre selskaper til det bedre.

– Det gjøres vurderinger om det er riktig ikke å investere i selskaper, og dermed frasi seg muligheten til å påvirke utviklingen i de selskapene, sier Raaum.

Stang i Unifor tror derimot ikke Dnk gir fra seg påvirkningsmulighet ved å gå ut av fossile investeringer.

– Vi er en liten aktør, og vår påvirkningsmulighet som eier er begrenset. Vi påvirker heller gjennom store forvaltere, ved at de kan påvirke i en bærekratig retning, sier han.

Fondssjefen tror ikke at utfasing av fossile investeringer gir dårligere avkastning.

– Vi merker det på Storebrand-fondet når det svinger i oljeprisen, men over tid jevner det seg ut. Vi er langsiktige investorer, og det er vel Dnk også, sier han.