Nyheter

Den ‘frie’ prekenen utvikles

Pinseforkynnelsen er blitt mer lik Den norske kirkes prekener, mener professor og pinsevenn Terje Hegertun. – Den lutherske bedehusforkynnelsen fjerner seg, mener Kristin Norseth.

Vårt Land skrev på lørdag om hvordan prester i Den norske kirke arbeider med prekener, og hvordan prekenens betydning har utviklet seg gjennom historien.

Men de siste 200 årene har prekenene i Den norske kirke bare vært én del av bildet. For med lavkirkelige vekkelsesbevegelser kom nye trossamfunn, som utviklet nye prekentradisjoner. Størst betydning har nok bedehusbevegelsen og pinsebevegelsen hatt.

– Den største forskjellen er at bedehusprekenene for det meste har blitt holdt av lekfolk med en folkelig tilnærming, og ikke av universitetsutdannede teologer, sier Kristin Nordseth, som er førsteamanuensis i kirkehistorie på Menighetsfakultetet.

Bedehusbevegelsen sprang ut av den pietistiske vekkelsesbevegelsen. Ifølge Store norske leksikon var «Hauges Minde» i Skien det første forsamlingshuset som vi vet ble kalt for 
bedehus. Det ble bygget i 1850.

LES OGSÅ: Før var prekenen limet som holdt samfunnet sammen. Dagens prester drømmer at de står avkledd på prekestolen.

Egen skole

Nordseth forteller at en del av bedehusbevegelsens predikanter likevel hadde sin form for skolering, i form av bibelkurs og fra 1880-tallet også egne emmisærskoler.

– Det fantes også lekpredikanter som var lært, selv om de ikke var lærde. De kunne bibelstoffet og brukte det i prekenen, men på en mye friere måte enn i kirken. Det betyr ikke at ikke prester ikke kunne være folkelige.

Nordseth mener prekenene i Den norske kirke i vår tid har blitt stadig kortere, og at det har gått på bekostning av prekenenes dybde.

– Det krever tid om man skal grave og utlegge teksten, og ikke bare bruke den som springbrett. Men også i bedehustradisjonen har prekenene blitt kortere. Også der blir man påvirket av kulturen i samfunnet for øvrig.

Nordseth mener likevel bedehus-prekenene har bevart en tettere kontakt med bibeltekstene enn prekenene i Den norske kirke.

– Jeg mener det er viktig i vår tid, hvor bibelkunnskapen er på kjapp retur på grunn av endringer i skolen og i dåpsopplæringen.

– Tror du prekenene på kirke- og bedehus har blitt likere hverandre?

– Nei, jeg tror ikke de nærmer seg hverandre. Innen lekmannsbevegelsen er man kritisk til Den norske kirke, ikke minst på grunn av debatten om samlivsformer. Kirken og bede-
husene driver fra hverandre, og det påvirker også prekenene.

SE DEBATTEN: Hvorfor er prekenen så kjedelig?

Pinsemenighetene

I 1906 kom pinsevekkelsen til Norge. MF-professor Terje Hegertun mener pinsebevegelsens forkynnelse har tatt store skritt i retning av den forkynnelsen en finner i mindre karismatiske kirkesamfunn, som Den norske kirke.

– Det er mulig språket fortsatt er rikere, erfaringsmangfoldet sterkere, at det brukes et bredere kommunikasjonsmessig repertoar. Men jeg tror ikke forskjellene er så store lenger.

Hverken bedehusprekenene og pinseprekenene må forholde seg til det som er søndagens prekentekst i Den norske kirke. Pinseprekenene tar derimot ofte for seg et tema, gjerne over flere søndager. Da er det avgjørende at temaet er relevant for dem man preker til, at prekenen inneholder en seriøs utleggelse av bibeltekstene, og at temaet er forankret i bibeltekstene, forteller Hegertun.

– Før ville man nok finne høyere stemmevolum og mer intens bruk av stemmen. Men i vår tid påvirker kirkesamfunnene hverandre så mye at forskjellene er mindre enn de var for 50-70 år siden.

– Pinseforkynnelsen forbindes ofte med en mer personlig og impulsiv stil. Eller er det en feil forestilling?

– Elementer av dette finnes fortsatt. Men innfallsmetoden er i stor grad forlatt, særlig av dem som jobber mye med å lage gode prekener. Men den enkelte forkynners personlige tilnærming og karismatiske utrustning kan fortsatt få plass.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter