Demokrati-ikon Aung San Suu Kyi stempla som løgnar

Så kom dagen. Myanmars kraftig fillerista statssjef, fredprisvinnar og demokrati-ikon skulle tale, til folket, til omverda, til kritikarane.

I 30 minutt lytta dei; var der sjølvkritikk å spore, refs av brutal militær framferd mot den ­muslimske minoriteten?

Human Right Watch har lagt fram satellittbilete som viser at 214 landsbyar i rohingyaområda vest i Myanmar er svidde ned til grunnen.

FN opplyser at 400.000 rohingyaar har flykta til nabolandet Bangladesh.

LES MEIR Aung San Suu Kyi var aldri idealist

Fred og ro

Men i talen hevda Aung San Suu Kyi at dei fleste rohingya-muslimane er trygge. Ho som har vore de facto statssjef i snart halvanna år, insisterte også på at Myanmars regjering gjer alt for å sikre fred og stabilitet i landet.

Statssjefen kritiserte også det ho meiner er ei overdriven ­internasjonal merksemd om ­rohingya-krisa.

Aung San Suu Kyi sa ho føler med alle som er ramma av konflikten i landet, og ho fordømte vald og brot på menneskerettane. Men opplyste at det ikkje har vore «væpna samanstøyt eller opprydningsoperasjonar» i delstaten Rakhine sidan 5. ­september.

Aung San Suu Kyi, snakkar ikkje om rohingyaar, ho brukar omgrepet muslimar. Foto: AP/NTB scanpix

For lite

Den etterspurde talen fødde sterke reaksjonar:

Aung San Suu Kyi og regjeringa hennar stikk hovudet i sanden. Talen hennar var ei blanding av usanningar og klagemål mot ofra, seier Amnesty International.

For lite, for seint, seier Norges tidlegare utanriksminister Espen Barth Eide (Ap), heimkomen, nyvalt tingmann.

Ho spreier løgner, og spørsmålet er kvifor ho gjer det, seier menneskerettsorganisasjonen ­Civil Rights Defenders, og går i rette med påstanden om ingen «væpna samanstøyt eller opprydnings­operasjonar» i delstaten ­Rakhine sidan 5. september. Vanskeleg å seie kven som utfører valden i Rakhine, som ingen slepp inn i, men valden har halde fram etter 5. september, seier organisasjonen.

Statsborgarskap

For å forstå siste runde i konflikten, spolar vi tilbake til 24. august.

Ein kommisjon leia av FNs tidlegare generalsekretær Kofi ­Annan la fram ein rapport om Myanmars forfølgde muslimske minoritet. Råda var provoserande klare: Rohingyaane bør få statsborgarskap i Myanmar, og få retten til å reise fritt i landet. Annan-kommisjonen definerte rohingyafolket som «verdas største statslause samfunn».

Aung San Suu Kyi varsla at ho tenkte å følgje råda, sjølv om ho ikkje er herre over Myanmars mektige militære styrkar. Desse rår juntageneralane framleis over.

Annan-kommisjonen provoserte også buddhistiske nasjonalistar, som vil reinske landet for muslimar.

LES MEIR Ho strevar med lovnadane

Jaga vestover

25. august fekk Aung San Suu Kyi svar på tiltale. Rundt 150 militante ­rohingyaar frå opprørsgruppa Arakan ­Rohingya Salvation Army (ARSA) gjekk til angrep på ­politipostar i delstaten Rakhine, som ligg mot grensa til Bangladesh og husar storparten av ­Myanmars rohingyaar.

Angrepa skulle provosere landets brutale tryggingsstyrkar til å slå tilbake. Noko dei gjorde – med stor kraft. Og med Aung San Suu Kyi som tilskodar. Hennar makt er avgrensa.

Nær 400.000 rohingyaar har dei siste vekene flykta over grensa til Bangladesh, jaga på flukt av regjeringssoldatar som svir ned landsbyar i Rakhine.

Lukka landet

Sidan flamm­ane byrja å slikke oppover ­enkle rohingyabustadar i ­august, har kritikken mot fredsprisvinnaren og demokratiikonet Aung San Suu Kyi stege kraftig i styrke. Og freistnadane på å bortforklare det FNs menneskerettssjef har kalla eit skuledøme på etnisk reinsing, er berre blitt nye bensinskvettar på bålet.

Til sist varsla ho ein tale. ­Denne heldt ho i går.

Aung San Suu Kyi inviterte til sist diplomatar til å gjeste ­Myanmar. Til landsbyar der ­rohingyaar ikkje har flykta.

Ein FN-støtta granskings­komité krev fri tilgang til heile ­Myanmar. Myanmars utsending til FNs menneskerettsråd svarar nei, ikkje aktuelt.