Nyheter

Dei yngste lei under heimeskulen – hadde lite kontakt med læraren

Skilnaden var stor mellom dei yngste og eldste elevane i kor mykje dei fekk snakke med læraren sin i heimeundervisninga, viser fersk undersøking frå OsloMet

Då skulen var stengd, fekk mange av elevane på ungdomsskulen snakke med lærarane sine fleire gonger om dagen. Talet var eit ganske anna blant elevane på småskulen.

I ei ny undersøking Universitetet i Oslo og OsloMet har gjennomført blant 4.500 foreldre i grunnskulen kjem det fram at kvar tredje elev på småtrinnet berre snakka med læraren sin ein gong i veka eller sjeldnare.

– Det er urovekkande at så mange ikkje har hatt særleg kontakt med skulen – midt i denne krisa, seier Marius Chramer, leiar for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), til Vårt Land.

Mange trong ikkje melde seg

At resultata er så klare på at dei små har blitt gløymde, overraskar FUG-leiaren veldig.

– Me ser uansett at mange ikkje har fått den oppfølginga dei har krav på, seier Chramer.

Forskarane bak undersøkinga meiner det store gapet mellom dei små og store kan handle om elevane sitt krav til oppmøte. Nokon måtte logge seg på kvar morgon. For andre heldt det å levere oppgåver.

– Éin av fire elevar på småtrinnet har faktisk ikkje måtta vise tilstadevere i det heile tatt, seier UiO-forskar Astrid Roe i artikkelen.

På ungdomsskulen, derimot, plikta 94 prosent å vise oppmøte kvar dag.

– Det er overraskande at under halvparten av elevane på småtrinnet er i kontakt med læraren sin kvar dag, og heller ikkje har måtta visa at dei er i gang med skulearbeidet, seier Roe til nettsida.

Dei vanskelegstilte kan ha fått det verre

Den manglande kontakten med skulen kan ha skada på ulik måte, trur FUG-leiaren. Han ser for seg at det kjem an på korleis elevane har det heime frå før.

– For mange er nok ikkje effekta så dramatisk. Men for dei som ikkje har det så bra i utgangspunktet, er eg redd dette berre forsterkar ulikskapen. Dei sårbare har blitt enno meir sårbare i ein slik heimesituasjon, seier Chramer.

– No må me sjå på korleis skulane kan tette kunnskapshòla heimeskulen har skapt, og sørge for å rette opp den tapte progresjonen, seier han.

Han erkjenner at det kan vere fleire grunnar til at lærarkontakten har variert, men at faktumet i undersøkinga uansett viser at kontakten ikkje har vore til stades.

– At foreldra til ungane frå sju til ti år knapt har snakka noko med læraren eller skulen er overraskande, og eigentleg litt kjipt, å høyre, seier han.

LES OGSÅ: Total koronasvikt i skuletilbodet til funksjonshemma barn

Vil ha klar plan til neste gong

Ein av dei andre forskarane bak undersøkinga, Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo, forventa at skulane var ulikt rusta til å klare den digitale undervisninga. Nokon av elevane har trivdest veldig godt, og fått jamleg oppfølging og gode samtalar. Men desse er nok i mindretal, trur forskarane.

– Det har lenge vore variasjon i om skulane har valt å digitalisere seg, og korleis dette har skjedd. Innad på skular har det mange stader vore opp til kvar enkelt lærar, seier Blikstad-Balas i artikkelen.

Torsdag fekk Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) ein halvtime med kunnskapsminister Guri Melby (V). Då varsla dei om behovet for konkrete planar viss ein liknande situasjon skulle oppstå igjen.

– Me treng ein rettleiar for heimeundervisningssituasjonar framover. Me må ha føreseielegheit, og ei avklart forventing til kva oppgåver både me og skulen har, seier Marius Chramer.

LES MEIR:

• Veslemøy Østrem: Har vi gjort nok for å beskytte barna i denne krisen? Dessverre er svaret nei

Regjeringa heldt tilbake rapport om at sårbare barn tapte på koronaen

Svake elevar tapar på heimeskule – Ap krev plan for å rette opp

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Ruth Einervoll Nilsen

Ruth Einervoll Nilsen

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter