Definerer troen– høster gjesping

– Mye har skjedd både i Human-Etisk Forbund og i verden siden vi lanserte forrige manifest i 2006. Nå var det på tide med en oppdatering av hva vi står for, sier seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund.

Han er hovedansvarlig for et nordisk humanistmanifest som ble lansert på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund (HEF). Nytt av året er formuleringer om ytringsfrihet og større vekt på miljøvern. De har også vært tydelige på hva de er for, ikke mot – noe de tidligere har fått høre er mangelvare. «HEF lever av å kritisere kirken», uttalte religionshistoriker Torkel Brekke til Vårt Land for tre år siden.

– Er dette et forsøk på å kvitte dere med nei-imaget?

– Hovedanliggendet har vært å finne ut hva som samler oss, og da føltes det riktigere å formulere oss på en måte som sa noe konkret om hva som er våre verdier, fremfor hva som ikke er det, sier Pettersen.

LES OGSÅ: 'Humanetikere er parasittiske'

– Gammelmodig

HEF har lykkes i fjerne polemikken mot religion i det nye manifestet, synes professor Trygve Wyller ved Det teologiske fakultet. Utover det er det ikke mye nytt å spore i erklæringen – som dessuten fremstår som innsnevrende, mener han.

– Det meste som står her er alminneligheter, men det er snevre alminneligheter. Mennesket blir fremstilt som hovedsakelig rasjonalitetsorientert, noe som begynner å bli en ganske gammelmodig holdning – uavhengig livssyn, sier Wyller og utdyper:

– Det er ikke sånn at enten er du dypt kristen og opptatt av livets store mysterier, eller så er du humanist og opptatt av rasjonalitet og bevis. Den post-moderne tankegangen fremhever mennesket som langt mer sammensatt: Vi har følelser, usikkerhet, lengsler og håp, og vi lever i et større fellesskap med ansvar overfor hverandre.

LES OGSÅ: Oss 'parasitter' imellom

Mangfoldig bevegelse

Wyller tror manifestet dekker et behov de nordiske humanistene har, men undrer seg over formuleringene.

– Hvis dette er alt de har å si om humanisme, så er jeg egentlig ganske skuffet. Humanisme er langt mer interessant enn som så. Samtidig tror jeg hele vitsen med HEF ville falt bort dersom de forsøkte å fremstille mennesket som noe mer enn bare fornuft. Teksten viser at HEF fremfor alt er en interessegruppe: «Det finnes ingen annen mening med livet enn rasjonalitet. Punktum».

Den kritikken kjenner ikke Arnfinn Pettersen i HEF seg igjen i, hverken personlig eller ut ifra hans snart to tiår i humanistbevegelsen.

– Vi ser det vi ønsker å se. Wyllers lesning viser at vi tydeligvis også overser det vi ønsker å overse. Ja, det finnes livssynshumanister som i hovedsak er opptatt av rasjonalitet, men de er én fasett av en mangfoldig bevegelse, sier han.

LES OGSÅ: Hareide: – Abdiserer for humanetikerne

– Labbetuss-nivå

Også John O. Egeland, kommentator og tidligere sjefredaktør i Dagbladet, synes manifestet består av alminneligheter.

– Dette er noe som de fleste tenkende mennesker vil kunne gjenkjenne seg i, også de med et religiøst livssyn. Det eneste som skiller seg ut er at de «anser at det ikke er noen forutbestemt mening med tilværelsen».

– Men hvor spisst kan egentlig et felleshumanistisk manifest være?

– De behøver ikke å gå i retning av amerikansk aggressiv, ateistisk predikantstil, men det trenger heller ikke å gå ned på labbetuss-nivå. De må få frem et tydeligere skille mellom å ha en tro og ikke ha en tro. Det er tross alt der den sentrale delingen går. De nåværende formuleringene er en ytterlig utvanning fra det forrige manifestet.

LES OGSÅ: – Humanistisk presteskap

Valgte annerledes

Arnfinn Pettersen i HEF sier at de aldri har hevdet at livssynshumanister er alene om verdiene i erklæringen.

– Mange av dem er tvert imot felles tankegods i vår kulturkrets. Vårt oppdrag var å beskrive kjernen i livssynshumanismen, ikke å redegjøre for hva som skiller oss fra samfunnet ellers.

– Burde ikke manifestet vist enda tydeligere hva som skiller dere fra andre tros- og livssynsretninger?

– Egeland ønsker at vi hadde laget er annet slags manifest enn vi har gjort, et som primært fremhever hva humanismen ikke er. Det er hans privilegium, men vi valgte altså annerledes denne gangen. Det vil komme nok av anledninger til å påpeke hva vi er imot.

LES MER: «I bunn og grunn opplever jeg at HEFs liv og levnet er inspirert av tørr moralisme», skriver Olav Egil Aune på verdidebatt.no.

Dette tror humanister på

Humanister i hele Norden er enige om seks punkter:

• Humanismen er et sekulært livssyn. Det har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet.

• Humanister anser at det ikke er noen forutbestemt mening med tilværelsen. Vi er frie til å finne mening og mål i eget liv, gjennom individuell refleksjon, sosial samhandling og ved hjelp av den rike kultur vi mennesker har skapt innen vitenskap, filosofi og kunst.

• Humanismen fremmer rasjonalitet. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden.

• Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.

• Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt. Vi må sikre at planeten vår er beboelig for kommende generasjoner.

• Humanismen fremmer likeverd for alle. Humanister respekterer trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. Staten bør være sekulær og ikke gi noe livssyn særskilte privilegier.