Nyheter

De spanske­ jødenes skjebne

Spanias to mest kjente kristne helgener ville neppe vært kristne dersom jødene hadde fått bli i Spania.

Toledo i Spania: De to rommene er nesten like. Søyler med den karakteristiske hesteskoformede buen øverst står i to rekker og deler rommet i tre. På ene kortveggen står det et kors. Det er to kirker vi står i.

Men de har ikke alltid vært kirker. Den ene har vært synagoge, den andre har vært moské. Likevel er de nesten like i arkitektonisk utforming. De er bygd i den umiskjennelige stilen som har fått betegnelsen maurisk. Vi forbinder den ofte med islam, men det var en felleskultur på tvers av religiøse skiller.

Al Andalus

I nesten 800 år – fra begynnelsen av 700-tallet til slutten av 1400-tallet – levde­ muslimer, jøder og kristne­ sammen i Spania. Det framstilles ofte som en tid av fred og ­toleranse. Det var slett ikke alltid tilfellet. Al Andalus, som det muslimske riket i Spania ble kalt, var et rike der muslimene var herskerklassen, mens jøder og kristne måtte spille annenfiolin. Det var perioder med forfølgelse av jøder både i den muslimske og kristne delen av Spania – og store deler av tiden lå kristne og muslimske riker i krig med hverandre.

Likevel levde de tre religionene side om side. Den dynamikken som lå i dette skapte en særegen kultur. Jøder hadde høye stillinger og ga viktige bidrag til kulturen både i muslimske og kristne områder. Noe lignende har knapt eksistert noe annet sted.

Når jeg står i den forhen­værende synagogen i Toledo melder spørsmålet seg: Var dette noe som ikke kunne vare? Og hva ville skjedd om det hadde fått vare?

Helgener

Jeg er i Spania for å gå i fotsporene til de to store spanske helgenene: Teresa av Avila og Johannes av Korset. De kom fra samme område og var nære medarbeidere. Begge hører til i den eksklusive kretsen av den katolske kirkens 36 doktorer, altså spesielt viktige læremestre. Den såkalte spanske mystikken springer ut av deres undervisning.

Det underlige er at begge to var av jødisk herkomst. Begge hadde­ besteforeldre som var ­jøder. I 1492–23 år før Teresas fødsel og 50 år før Johannes ble født – ble alle jøder utvist fra Spania. ­Deres besteforeldre valgte å la seg døpe og bli kristne. Slik fikk de lov til å bli i Spania.

Noen av de som ble døpt med tvang, forble trofaste mot jødisk tro i sitt hjerte. Mistanken om at det gjaldt mange av dem førte til dannelsen av den spanske inkvisisjon, som skulle avsløre slike hemmelige jøder.

LES MER: Egypt 2011 - Kristne beskytter muslimer

Impulser

Men for de fleste av de nykristne familiene var det viktig å glemme sin jødiske arv og være så gode katolikker som overhodet mulig. Det er derfor ingenting som tyder på at verken Teresa eller Johannes fikk noen jødisk påvirkning i hjemmet.

Likevel er det fristende å se en forbindelse mellom den jødiske­ mystikken som var utviklet i Spania i hundreårene før og den kristne mystikken de to kom til å inspirere.

Johannes av Korset har gitt helt vesentlige impulser til meg. På et tidspunkt var han avgjørende for å berge min tro gjennom krise. Senere har Teresas tanker formet min oppfatning av hva som kjennetegner et kristent liv. Dette er impulser jeg ikke ville vært foruten.

Må jeg ikke da være glad for at de to ble kristne? Jo, selvsagt er jeg det. Men samtidig er det umulig for meg å være glad for at jødene ble jaget ut av Spania. Og det går ikke an å gi sin tilslutning til misjonsmetoder som inne­bærer dåp ved tvang. Det rimer ikke med læren fra jøden Jesus.

LES MER: Paven oppfordrer til respekt mellom kristne og muslimer

Skamplett

Utdrivelsen av ­jødene fra Spania er en skamplett på kristenhetens historie. Det ­erkjennes også av dagens spanske myndigheter, som har tilbudt spansk statsborgerskap til alle som kan bevise at de stammer fra jødene som ble jaget fra landet for over fem hundre år siden.

Men hva med muslimene? Var det ikke like ille at de ble jaget?

I dag diskuterer vi om muslimer har noe i Europa å gjøre. Vi glemmer at muslimer var en del av europeisk kultur gjennom neste tusen år, og at de satte sitt preg på den blant annet ved å bringe impulsene fra antikkens kultur tilbake til Europa.

I dagens debatt er det mange som mener at islamsk og kristen kultur ikke kan eksistere sammen, men at det er to sivilisasjoner som må være i konflikt. Andre hevder at det er fullt mulig å leve sammen i fred med respekt for hverandre.

Spansk historie gir eksempler på begge deler. Men dermed viser den også at begge deler er mulig.

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter