De siste i køen sakker etter

Hvert døgn dør i gjennomsnitt rundt 16.000 barn under fem år. Det er mer enn elleve hvert ­minutt. To forhold gjør tallet 
spesielt rystende:

• De aller fleste dødsfallene ­kunne vært unngått med normale helsetjenester og ernæring.

• Sjansene til å overleve synker dramatisk hvis barnet tilhører en minoritet i utkanten i et fattig­ land.

Gruppe avgjør

– Det er helt avgjørende for dine sjanser til å overleve femårsdagen ikke bare hvor i verden du er født, men også hvilken samfunnsgruppe du tilhører. 400 millioner barn tilhører etniske eller religiøse grupper som blir diskriminert, sier Tove R. Wang i Redd Barna.

LES OGSÅ: – Må kreve at norsk bistand når de svakeste

I dag legger organisasjonen fram rapporten Every Last Child, som tar for seg situasjonen til barna som ekskluderes og som står helt bakerst i køen.

• I halvparten av alle land med tilgjengelig data har det vært økende ulikhet i livsmuligheter mellom etniske grupper og mellom regioner siden 2000.

• Urbefolkninger utgjør bare fem prosent av verdens befolkning, men utgjør en tre ganger så stor andel av de fattigste i verden, altså 15 prosent.

• 1,2 milliarder barn – det vil si ett av fire av alle barn man har data om – bor i områder i eget land der utviklingen har sakket kraftig akterut.

Redd Barna bruker en barne­utviklingsindeks (CDI) for å måle hvilke muligheter et nyfødt barn har ut fra fire kriterier: over­levelse, fødselsregistrering, ­ernæring og utdanning. Hvis alle minimumskriteriene er oppfylt, betyr det en CDI på 100.

LES OGSÅ: Tuva skrev brev til Kjell Magne Bondevik og ba han være snillere

Indeksen avslører til dels eks­treme forskjeller i muligheter, både mellom land og mellom etniske grupper innenfor fattige­ lands grenser. Gjennomgående er det dobbelt så stor fare for ­underernæring i et lands verst stilte etniske gruppe, sammenlignet med den best stilte.

– Tilhører du en utsatt etnisk eller religiøs minoritet, er jente og i tillegg funksjonshemmet, havner du med stor sikkerhet aller bakerst i køen, sier Tove R. Wang.

Jenter bakerst

Aller størst er ulikhetene i Republikken Kongo, også kalt Kongo-Brazzaville. Et barn i den best stilte etniske gruppen, mbochi, har her en CDI på rundt 85, mens et barn fra pygmé-minoriteten bare skårer en tredjedel av dette. Ni av ti Mbochi-barna fullfører grunnskolen, mot bare 6 prosent av pygmébarna.

LES OGSÅ: Tybring-Gjedde vil bruke kontantstøtte på militæret

Men også land som Paki­stan, Kamerun og Mosambik har 
ekstreme forskjeller. I Mosambik har barn med portugisisk morsmål over dobbelt så høy CDI-­skåre (75) som et barn i minoriteten Elomwe (35), og fire ganger større sjanse til å fullføre grunnskolen.

I Etiopia med nær 100 millioner innbyggere og en prosentmessig god økonomisk vekst, har et barn i hovedstaden ­Addis ­Abeba ni ganger større sjanse for å bli vaksinert mot dødelige sykdommer, enn et barn i Afar-regionen.

Vietnam

I et annet økonomisk raskt voksende land som har tatt store steg ut av dyp fattigdom, Vietnam, er det tre ganger større­ spedbarnsdødelighet blant etniske­ minoritetsbarn enn hos Kinh-majoriteten. Mens 12 prosent av barna i etniske minoriteter ikke fullfører grunnskolen, gjelder dette bare to prosent av barna i majoritetsgruppen. Ulikhetene forsterker seg ytterligere på videregående.

I mellominntektslandet Peru har et barn fra urbefolkningen Quechua like små framtids­muligheter som et gjennomsnittlig barn i lutfattige Gambia, og 1,6 ganger større dødelighet før fylte fem år enn spansktalende peruanske barn.

Store kostnader

Det store antallet barn som blir ekskludert har store kostnader. Først og fremst for barna og familiene deres, men også de samfunnsøkonomiske kostnadene er store:

• En studie fant at diskrimineringen og ekskluderingen av roma-befolkningen i Romania, koster landet rundt 80 milliarder ­kroner i tapt årlig produktivitet.

• Et like stort økonomisk tap ­lider Bangladesh fordi utvik­lingshemmede stenges ute fra arbeidsmarkedet.

• I det krigsherjede Syria kan tapt utdanning for 2,8 millioner skolebarn påføre landet en langsiktig svekkelse av brutto nasjonalprodukt på 5,4 prosent, mer enn 16 milliarder kroner i året.

• Én studie beregner et velferdsdtap på 22 prosent på grunn avmanglende tillit og samarbeid mellom ulike etniske grupper i enkelte latinamerikanske land.