– NLM er en organisasjon i bevegelse, og vi har alltid gjort valg som ser dyre og vanskelige ut. Bare tenk på misjonærene i Kina på slutten av 1800-tallet. Vi opplever at fotfolket i NLM engasjerer seg for de minst nådde. Men det er naturlig at det er vemodig for mange NLM-ere når vi nesten ikke har noen tradisjonelle utsendinger i for eksempel Etiopia, sier generalsekretær Øyvind Åsland.
Minst nådde
På Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) generalforsamling fredag redegjorde leder i Ungdom i Oppdrag, Andreas Nordli, og generalsekretær Øyvind Åsland i NLM om de nyeste trendene innen misjon i en panelsamtale. Begge organisasjonene har det siste tiåret satset på arbeid blant de «minst nådde» folkeslagene i verden. Mens arbeid i tradisjonelle misjonsland som Etiopia, Tanzania og Kenya har blitt gradvis redusert, har man i større grad satset på folkegrupper som ikke har hatt kontakt med kristne tidligere, ofte muslimske folkegrupper.
– På 1970-tallet begynte amerikanske missiologer å snakke om hvordan kristne burde begynne med å misjonere på de stedene der det var best muligheter og der forholdene er lettere. De 29 prosent av verdens befolkning som gjenstår, er mindre tilgjengelige og krever mer ressurser, fortalte Øyvind Åsland fra scenen.
LES OGSÅ: NLM trekkes mellom indre og ytre misjon
Må sende nordmenn
Andreas Nordli fortalte om på en annen misjonstrend, nemlig at det blir flere og flere misjonærer fra ikke-vestlige land, mens antallet av vestlige misjonærer går ned.
– Mange av landene vi tenker på som våre misjonsfelt, er i dag selv utsendere av misjonærer. I Norge ser vi en motsatt utvikling. I 1990 var det 2.000 langtidsmisjonærer fra Norge, i dag er det knapt 700, sa han.
Øyvind Åsland pekte på at NLM bør bli flinkere til å samarbeide med lokale misjonærer.
– Vi har mange gode samtaler med kirkeledere i Tanzania og Etiopia, men vi kan bli enda bedre på å samarbeide med dem i praksis, sier han.
Til tross for at norske misjonærer er dyrere i drift enn lokale misjonærer, sa Åsland at NLM skal fortsette å sende utsendinger selv.
– Når man ser på hvordan misjon har utviklet seg de siste par tiårene, kunne man tenkt at vi i Norge bør sende penger, mens de lokale misjonerer. Men vi har et kall til å gå ut selv. Hvis vi kun sender penger, og ikke utsendinger, vil NLM dø.
LES OGSÅ: Israel-strid i Misjonssambandet
Dyrt
Men likevel: Det er dyrt å sende ut norske misjonærer. Ikke alle er enige i at NLM bør bruke store summer på å sende norske misjonærer til høyrisikosoner, særlig med tanke på at gaveinntektene har sunket de siste tre årene. En utfordring med disse sonene er at de ofte forutsetter at misjoneringen skjer i hemmelighet, av hensyn til misjonærene og befolkningens sikkerhet. Det gjør kontakten mellom misjonsfolket i Norge og misjonærene ute mindre.
– I Etiopia, Kina og Kenya kunne vi rapportere om store vekkelser der arbeidet vokste raskt. Det kan vi ikke nå. Det gir oss en kommunikasjonsutfordring overfor NLM-ere i Norge, som trenger å vite hva de bidrar til, sier generalsekretær Åsland.
– Det er klart det er jo ikke uproblematisk at vi får stadig flere land vi har utsendinger i. Det kan være en utfordring å beholde nærheten til det konkrete lokale arbeidet i de ulike landene når oppmerksomheten for «misjonsfolket» skal spres på mange land, sier Endre Stene fra NLM i Namsos.
LES OGSÅ: Stadig flere opplever at barna ikke arver troen
---
NLMs generalforsamling (GF)
- Ble arrangert ved Oslofjord Convention Center fra 3. til 8. juli.
- GF avholdes hvert tredje år, og er NLMs høyeste beslutningsorgan.
- GF er også et av Norges største kristne sommerstevner.
- 1000 delegater diskuterte i grupper NLMs nye strategi, som skal være klar til 2021.
- I år var det forventet nærmere 5000 besøkende, derav 1000 delegater.
---