De klamrer seg hardest til makten

Blant Afrikas 54 nasjoner, er det flere som blir styrt av eneveldige ledere som forandrer grunnloven når demokratiske krav om å gå av blir fremmet. Flere presidenter overser begrensningen på to perioder ved makten, melder nyhetsbyrået AFP.

Både Denis Saddou Nguesso, som har ledet Kongo-Brazzaville i over 31 år, og Paul Kagame, Rwandas statsoverhode siden 1994, bestilte folkeavstemninger som lar dem stille til presidentvalg atter en gang.

Det lille, sentralafrikanske landet Burundi er midt i en alvorlig krise. Den ble utløst da president Pierre Nkurunziza i april forlangte å kunne stille til valg for en tredje periode. Selv enkelte av hans tilhengere stemplet trekket som grunnlovsstridig, men Nkurunziza trakk det lengste strået i et valg opposisjonen boikottet i juli. Siden har landet vært herjet av vold, og verdenssamfunnet frykter en ny borgerkrig.

LES OGSÅ: Ledere med sugerør i statskassen

Frykt

I nabolandet Kongo er tiden inne for Joseph Kabila til å kaste inn håndkleet i 2016, etter 15 år som president. Frykten øker imidlertid for at han blir sittende med makten i det urolige landet.

Kabila har nemlig ikke vist noe tegn til at han forbereder seg på å forlate presidentkontorene. Hans motstandere frykter at kravet om at det forestående valget må være «troverdig», er et skinnargument for å kunne utsette presidentvalget med to til fire år.

Sprengt

– Begrensningen på to presidentperioder i afrikanske grunnlover kan spores tilbake til 1990-tallet. Det var etter lærdom fra autokratiske regimer og livstidspresidenter, sier Thierry Vircoulon til AFP. Han er forsker ved Fransk institutt for internasjonale relasjoner (IFRI).

Men grensene ble raskt sprengt. Togos president Gnassingbé Eyadéma hadde alt sittet ved makten i 35 år da grunnloven ble endret i 2002. Da han døde tre år senere, var han Afrikas lengstsittende leder.

Samme år fulgte tilsvarende grunnlovsendringer i Tsjad og Uganda, hvor henholdsvis Idriss Déby Itno og Yoweri Museveni har styrt siden 1990 og 1986.

LES OGSÅ: Norge revurdrer hjelp til Museveni

Lengesittende

Afrika har flere ledere som har sittet mer enn 35 år i presidentstolen, viser en oversikt fra NTB. Noen sitter fremdeles:

• Muammar Gaddafi ledet Libya i nesten 42 år.

• Omar Bongo ledet Gabon i drøyt 41 år.

• Paul Biya ledet Kamerun i 40 år.

• Gnassingbé Eyadéma ledet Togo i nesten 38 år.

• Teodoro Obiang Nguema Mbasogo ledet Ekvatorial-Guinea i drøyt 36 år.

• José Eduardo dos Santos har ledet Angola i over 36 år.

• Robert Mugabe har ledet Zimbabwe i snart 36 år.

LES OGSÅ: Norge dropper Zimbabwe-ambassaden

Demokrati

Også i Angola, Djibouti og Kamerun er grunnlovene blitt omskrevet for å sikre fortsatt makt til den sittende president. Det samme gjelder Zimbabwe, hvor Robert Mugabe har sittet ved roret siden 1980.

– Den generelle tendensen i det sentrale Afrika har de siste årene ikke vært mer demokrati. Det har gått i motsatt retning, sier Vircoulon.

I en rekke land har verken borgerkriger, fredsavtaler eller grunnlover som begrenser presidentmakten til to ganger fem år, revolusjonert politikernes fremtreden.

LES OGSÅ: Ateister risikerer dødsstraff i 13 land

Valg

Men det gjelder altså langt fra alle land på kontinentet. I Burkina Faso var det nettopp president Blaise Compaores forsøk på å endre grunnloven som utløste en blodig oppstand. Etter 27 år ved makten ble Compaore drevet i eksil i oktober 2014.

I november gikk burkinerne til urnene og valgte Roch Marc Kabore til ny president i eit fritt valg. I Nigeria innebar Muhammadu Buharis seier i vårens presidentvalg den første demokratiske maktovergangen i historien for Afrikas mest folkerike land.