De fleste vil bli i kirken

Det viser en måling Ipsos MMI offentliggjorde i går. Bare fem prosent av kirkemedlemmene svarer at de vil melde seg ut. 16 prosent svarer «vet ikke/usikker».

– Selv om utmelding av Den norske kirke har blitt enklere, rokker det ikke ved det grunnleggende: Folk har gode grunner for å være medlemmer, sier Pål Ketil Botvar, forsker ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Den nye målingen er linket opp til Den norske kirkes nettbaserte inn- og utmeldingsside som ble lansert mandag for to uker siden, ifølge Fritanke.no, som først omtalte saken. Kirketjenesten førte til at 15.000 meldte seg ut av kirken i løpet av de fire første dagene. I tillegg ble rundt 3.000 personer som var feilregistrerte, luket ut. For å sette ting i perspektiv: I hele fjor meldte 15.886 seg ut av Den norske kirke – og det var et rekordår.

LES OGSÅ: Utmeldingstjeneste førte til utmeldingsras

Svensk modell.

– Ifølge tidligere undersøkelser, oppgir folk disse grunnene for å forbli medlemmer: De vil ha tilgang til å benytte kirkens ritualer ved store overganger i livet, og de tenker at medlemskap i kirken er en del av deres nasjonale identitet som nordmenn, sier KIFO-forsker Botvar.

Selv tror han ikke enklere utmelding vil føre til vedvarende medlemsras.

– Men antakelig vil terskelen for inn- og utmeldinger kunne bli lavere for å markere enighet og uenighet i kirkelige utspill, sier han.

– Hva vil eventuelt føre til at flere melder seg ut?

– Å innføre medlemsavgift vil trolig få større konsekvenser enn enklere inn- og utmeldingssystem. Erfaringer fra Sverige, som har kirkeskatt, viser at folk melder seg ut i større grad motivert ut fra økonomi. Der veier medlemmene: Skal vi spare tusenlappene eller bli i kirken? Men foreløpig er det ikke sannsynlig at vi får en slik modell i Den norske kirke.

LES OGSÅ: Anbefaler kirkeskatt i Norge

Må ikke bli for eksklusivt.

En slik ordning ønsker heller ikke leder i Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum.

– Nøkkelen for gode medlemstall i Den norske kirke mener vi ligger i å ha en lav terskel for å være med. Derfor ønsker vi ikke medlemskontingent. Medlemskap må ikke bli for eksklusivt, og jeg tror det er viktig at kirken ser hvor sårbart dette er. Det er mye tvil og lite tro blant folk. Likevel er det mange som bruker kirken på deres viktigste dager i livet fordi de opplever kirken som er en trygg ramme, sier han.

Gode tall til tross: Den norske kirke må fortsette å jobbe for å opprettholde status som folkekirke, mener Sp-lederen.

– Terskelen må ikke bli for høy den dagen folk faktisk ønsker å oppsøke dem. Kirkevante kan fort være ekskluderende, både i ord og handlinger, uten å mene det, sier Vedum.

LES OGSÅ: Senterpartiet vil styrke folkekirken

Følelsesmessig tilknyttet.

Visepreses Halvor Nordhaug synes de nye tallene er gledelige, men er ikke overrasket.

– Vi har jo gått ut fra at folk er medlemmer fordi de ønsker å være det, selv om engasjementet i medlemskapet er svært varierende.

– Betyr dette at folkekirken er reddet?

– Det betyr at det i overskuelig fremtid vil være dekning for å si at Den norske kirke er majoritetskirke, det vil si at over halvparten av alle nordmenn er medlemmer i kirken. Når medlemsprosenten har gått ned de siste årene, skyldes det nødvendigvis ikke at mange har meldt seg ut, men at innbyggertallet har vokst. Den samlede prosenten gir ofte et mer dramatisk inntrykk enn nødvendig, og man får inntrykk av at folk ikke slutter opp om kirken som før.

LES OGSÅ: Enkeltsaker får mange til å melde seg ut av kirken