De fire store partiene asylstenger Norge

Italia knaker i sammenføyningene. Landet sliter med å håndtere vel 200.000 asylsøkere og migranter. Bønnene om avlastning blir sagt fram før døve ører i Norge.

Solberg-regjeringen sier bastant nei. Arbeiderpartiet sier det samme. Miljøpartiet De Grønnes listetopp i Oslo, som også er en av to nasjonale talspersoner i partiet, er ikke overrasket over at regjeringen med innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i spissen har stengt døren inn til Norge.

– Men jeg blir alvorlig bekymret for Arbeiderpartiet under ledelse av Jonas Gahr Støre. Partiet er ikke til å kjenne igjen, og holdningen frontes av en tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors, sier Une Bastholm til Vårt Land.

LES MER Listhaug vil skremme med film

Nei

Søndag åpnet Ap-leder Jonas Gahr Støre partiets valgkamp i Bergen:

– Jeg mener Norge skal stå ved det vi har forpliktet oss til overfor EU, og at vi skal gjennomføre det vi ble enige om for litt over to år siden om å ta imot kvoteflyktninger i 2015, 2016 og 2017. Vi må gjøre det ferdig på en ryddig måte før vi vurderer nye tall, sa Støre til NTB.

Oppspillet til ordskiftet om Norge bør stille opp for Italia, kom fredag:

– Norge har gjort et stort bidrag gjennom både relokalisering og bidrag i nærområdene. Nå er det på tide at de som faktisk er EU-medlemmer, stiller opp, sa innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til Dagens Næringsliv på vegne av regjeringen.

Mer nei

Nå får de tre store partene støtte fra det fjerde store partiet, for også Senterpartiet avviser å åpne en ekstra asyldør:

– Norge kan ikke si ja til å ta i mot flere nå. Vi har både oppfylt den ekstra kvoten med kvoteflyktninger og de ekstra som kom via EUs relokaliseringsordning. Nå må Norge bruke ressurser på dem som skal integreres, få dem ut i utdanning og jobb, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, til Vårt Land.

Bønn

To år etter at partiene førte et opphetet ordskifte om hvor mange ekstra kvoteflyktninger Norge kunne klare å ta i mot, er det på nytt strid om hvor stort hjerterom Norge skal ha.

For mot de fire store partiene som ikke vil åpne grensene for flere ekstra asylsøkere, står de fire småpartiene som alle ligger rett ved sperregrensen. Både Venstre, SV, KrF og Miljøpartiet De Grønne mener Norge er rustet til å dele Italias byrder.

I MDG taler talsperson Bastholm de store partiene midt i mot:

– Klart Norge skal si ja til Italias bønn om hjelp. Vi må tilbake til andre verdenskrig for å finne flere mennesker på flukt enn i dag. Da kan vi ikke bare vise til et gammelt vedtak. Det handler om anstendighet. Norge bør helt klart signalisere at vi har ledig kapasitet i mottak og kommuner som kan ta i mot flere av dem som har kommet til Italia.

LES MER Tyskland behandler halve asylbunken

Samarbeid

I Venstre sier nestleder Ola Elvestuen til Vårt Land at Norge bør være med på å få til en europeisk løsning.

– Man må få til en fordeling som inkluderer alle land. Norge må ta sin andel, for vi må være med, sammen med de øvrige landene i Europa, om å hindre en ny, ukontrollert situasjon, lik den vi hadde i 2015.

Elvestuen understreker at mange asylsøkere som nå sitter på vent i Italia må få innfridd den lovede muligheten om å søke asyl i ett europeisk land. Samtidig påpeker han at storparten av de som nå kommer til Italia, er migranter fra Vest-Afrika og Asia og ikke trenger beskyttelse.

– Disse må bli returnert. Europa skal ta i mot arbeidssøkere, men ikke via flyktningruter over havet.

Kvoter

Italia bønnfaller Europa om hjelp. Bare siden nyttår har mer enn 93.000 mennesker kommet til landet over Middelhavet, de aller fleste via Libya.

Etter at Europa mottok vel en million flyktninger og migranter i 2015, ble EU-landene enige om en relokaliseringsavtale. Asylsøkere som sitter i særlig Italia og Hellas skulle fordeles mellom EU-medlemmene.

I dag er det bare tre land som har fylt sin kvote. Bare ett av dem er med i EU – Malta har tatt imot 137 asylsøkere. De to andre er EØS-landene Liechtenstein og Norge. For snart to uker siden kom de siste Norge har sagt seg villige til å ta i mot. Dermed har i alt 1.503 asylsøkere kommet til Norge gjennom relokaliseringsordningen – tre flere enn Solberg-regjeringen sa ja til.

Den politiske desperasjonen i Italia har fått regjeringen til å true med å ta fram visumblokkene. For å dele på byrdene vil Italia gi asylsøkere midlertidige visum til andre EU-land slik at de kan være med å dra lasset.

Forlik

Når de fire store i norsk politikk viser til allerede inngåtte avtaler, er det flyktningforliket fra 2015 som trekkes fram.

Våren 2015 gikk særlig Ap og Støre i front for at Norge skulle ta i mot 10.000 ekstra kvoteflyktninger, fra særlig krigsherjede Syria. Gjennom våren ble det klart at 10.000 var altfor mange for nesten alle parti. Frp hoppet av forhandlingene fordi partiet var mot ekstrakvoten. SV hoppet av fordi ekstrakvoten ble for lav.

Forliket mellom Høyre, Venstre, KrF, Ap, Sp og MDG ble at Norge tok i mot 8.000 ekstra, men fordelt over tre år; 2015, 2016 og 2017.