De danner felles front mot Miljøpartiets ny-ateister

«Fargeløs» og «svært tynn». Det er dommen som De Grønne-medlemmene Shoaib Sultan, Tom Sverre Tomren og Ernst-Modest Herdieckerhoff feller over eget partis tros- og livssynspolitikk.

Herdieckerhoff, sokneprest og varaordfører i Lørenskog, omtaler det slik:

– Politikken er mest av alt preget av fraværet av slik politikk. Man er svært forsiktig med å trå i dette bedet.

LES OGSÅ: MDG-Hansson beskyldes for å bruke trusler som arbeidsmetode

Avverget «katastrofale» formuleringer

Sammen med Tomren – prest og fylkestingsrepresentant i Hordaland – og Sultan, tidligere leder av Islamsk Råd og nå ansatt i Antirasistisk Senter, har soknepresten sett seg lei på at intolerante «ny-ateistiske misjonærer» skal bli de eneste premissleverandører i Miljøpartiet.

I prosessen med å utvikle partiets offisielle politikk opp mot forrige stortingsvalg, opplevde de at de nesten måtte gripe inn som brannslukkere for å hindre partiet i å vedta det de selv mener ville vært svært destruktive for partiet.

– Noen formuleringer skulle vi gjerne vært foruten i programmet. Men vi fikk avverget de mest destruktive, sier Tomren og refererer til blant annet forslag om å forby omskjæring i Norge.

Et slikt forslag mener han «ville vært katastrofal både for jøder og dels for muslimer».

LES OGSÅ: Sentrumspartier snerrer mot hverandre

Brukt kopimaskin på humanetikernes program?

Men de tre er mest oppgitt over den generelle mangelen på kunnskap om tros- og livssynsarbeid. Den råder grunn blant det de kaller ny-ateistene, som er svært gode og aktive i å drive arbeid opp mot programkomiteen.

– De kom med innspill til programkomiteens arbeid som jeg nesten opplevde var kopiert rett ut av Human-Etisk Forbunds medlemssider, sier Tomren.

LES MER: Tusenvis melder seg ut av kirken etter busskampanje

LES MER: Ateist Morten Andreas Horn skriver «Ateisme er ikke noe å reklamere for»

Sultan mener programprosessen tidligere har båret preg av et «religionsfiendtlig fokus».

– Av og til opplever jeg en slags ny-ateistisk Dawkins-tilnærming fra enkelte i partiet. Det kommer stadig flere fremstøt med den type tilnærming, soer Sultan.

LES OGSÅ: MDG utfordret KrF på skaperverket

Droppet kirke-forslag under helgens landsmøte

Heller ikke under helgens landsmøte vant forslaget om å fronte trospolitikk frem. Et resolusjonsforslag om å overføre ansvaret for middelalderkirker fra kommunen til staten, ble prioritert ned av partiet.

Tomren mener det er uheldig. Partiet er nødt til å utvikle en kirkepolitikk og en politikk for finansiering av trossamfunn, om de en dag skal kunne gå inn i regjering, sier han.

– De fleste partier har livssynspolitikk. Og MDG skal jo bli et stort parti, som skal sitte i sentrum, og kanskje gå inn og styre dette landet. Da kan vi ikke komme inn i regjeringskorridorene uten tanke på hvordan kirker og ulike livssyn skal finansieres og hvordan kulturminner skal tas vare på.

LES OGSÅ: Tøffe tak for MDG fremover

Vil danne egen livssynsgruppe i MDG

Når partiet nå skal utvikle nytt politisk program, vil de derfor være mer på hugget enn tidligere. De tre planlegger å opprette en egen livssynsgruppe for å koordinere arbeidet.

– Vi fant vi fort ut at vi hadde felles interesser i å bevare den positive grunntonen til tros- og livssyn, begrunner de.

De vet at flere er interessert i å være med på laget. Blant annet fylkesleder i Akershus MDG, Øyvind Solum, tidligere aktiv i Holistisk Forbund og del av partiets mer åndelig orienterte fløy.

– Det er veldig mange i partiet som er åpne for tro og livssyn, som har en eller annen form for åndelighet. Men vi har hittil ikke klart å samle disse, sier Herdieckerhoff.

Skal de vinne frem med politikken sin over «ny-ateistene», vet de at det bare er opp til dem selv å brette opp ermene:

– Det er alltid noen som står frem som tydeligere røster, og fortere inntar posisjoner. Men i kan ikke skylde på dem for at de jobber godt. Vi som jobber for et livssynsaktivt og livssynsåpent parti, må rett og slett jobbe mer aktivt og mer koordinert, sier Tomren.