‘De behandler menneskene som dyr i en safaripark’

En halv million turister besøker Andamanøyene hvert år, blant annet for å se huler og såkalte muddervulkaner. På øya South Andaman betyr det at turistene passerer gjennom reservatet til urfolket jarawa. Stammen består av 400 personer som fortsatt lever som jegere og samlere, har hatt begrenset kontakt med omverdenen siden 1990-tallet. Dette inkluderer en rekke turistbusser på veien gjennom reservatet.

Tvang dem til å danse

Skiltene på vei inn i området gir streng beskjed om at man ikke skal oppsøke jarawaene – men i 2012 omtalte indiske medier en video der en politimann lokket unge jarawajenter til å danse på fornedrende vis for en gjeng turister. Politimannen bestakk dem med mat, og ble selv bestukket med nesten 2.000 norske kroner.

– Det er forferdelig. De behandler menneskene der som dyr i en safaripark, sier Sophie Grig til Vårt Land.

Hun jobber for urfolksorganisasjonen Survival International, med ansvar for Andamanøyene. Hun forteller at fram til denne videoen kom ut i mediene, var det vanlig for turister å stoppe og dele ut søtsaker og kjeks til jarawaene.

– Dette er livsfarlig. En gutt mistet en arm mens han samlet opp noe fra en turistbuss, sier Grig.

Ignorerer rettsavgjørelse

Turistene, hvorav flesteparten er indere, skal på papiret til den andre siden av øya for å se på naturen, men de fleste hun har snakket med gleder seg mest til å se jarawafolket. Selv om bilene ikke lenger stopper, kjører de fortsatt gjennom, tross en høyesterettsavgjørelse om å stenge veien for turister.

– De skulle åpne en ferjerute til turistattraksjonene lenger nord på øya, og få alle turistene over på den. Men turistselskapene har presset administrasjonen på øyene, og det reklameres ikke for ferja overhodet, sier Grig.

Samtidig reklamerer heller ikke turistselskapene åpent for «menneskesafarien» lenger. I tillegg står det noen ganger folk fra myndighetene som stopper jarawaene fra å gå ut på veien når konvoiene med turister kjører gjennom.

– Men dette er jo også et brudd på deres rettigheter. Det er jo deres territorium, og de skal kanskje bare krysse veien for å jakte eller samle på den andre siden, mener Grig.

– Patruljerer ikke godt nok

Den indiske kystvakten patruljerer farvannet rundt North Sentinel, der den amerikanske misjonæren John Chau ble drept forrige torsdag.

– Siden fiskebåten han var på fikk være der i tre dager, gjør de åpenbart ikke mye nok, mener Grig.

Samtidig har indiske myndigheter lovet å trappe opp overvåkningen av området rundt øya, noe Survival International ønsker velkommen.

– Folk som prøver å kontakte sentineleserne er en fare. Alle forsøk på kontakt er farlige for dem. En annen fare er tyvfiske i området rundt. Sentineleserne er avhengige av disse ressursene.

Andre problemer

Hun ser andre problemstillinger for jarawaene.

– For jarawafolket er det mer behov for å føle seg trygge i sitt eget territorium, og velge hvem som kommer inn i skogen.

Urbefolkningen må selv ha kontroll

Den svenske sosialantropologen Bengt G. Karlsson jobber med urfolk i India. Han mener at det finnes eksempler på gode måter å drive såkalt «tribal turisme».

– Det finnes flere steder der urbefolkningen selv har tatt kontrollen over denne turismeformen. Da velger de selv å vise frem sin kultur, kanskje eksotifisere seg, og får selv inntektene derifra. Det er det ingenting galt med, sier Karlsson til Vårt Land.

Naga-festival

Han jobber blant annet med nagafolket i det nordøstlige India. I 2000 startet de indiske myndighetene Hornbill-festivalen, som en måte å tilnærme seg lokalbefolkningen på i en konfliktfylt region.

«Festivalen har siden blitt overtatt av nagafolket selv, og blitt en festival på deres vilkår der også utenlandske turister er velkomne og bidrar til festivalen. Her er det ingen innvendinger, men dessverre er dette en svært uvanlig situasjon,» utdyper Karlsson per e-post.

Sophie Grig er enig.

– Om urfolkssamfunn selv vil ha turisme på området sitt, på måter de kan velge ut og styre selv, er det helt greit. Men det er ikke tilfelle i Andamanøyene.

Pessimist

Karlsson ser ikke positivt på framtida til sentineleserne og de andre urfolkene på Andamanøyene.

– På sikt kommer indiske myndigheter til å åpne områdene likevel, ettersom de er strategisk interessante, og de har marinebase og annen militær tilstedeværelse.

Tror det går bra til sist

Grig er mer positiv.

– Så lenge sentineleserne blir beskyttet, har de positive framtidsutsikter. Og så lenge man beskytter jarawaenes landområder og ressurser, og ikke prøver å tvinge dem inn i storsamfunnet, ser jeg ingen grunn til at de ikke skal fortsette å være det sterke, selvstendige samfunnet de er i dag.