Danser på pinsetreff: 'Hvorfor er det så trangt når Gud er så stor?'

– Det er mulig dette bare er meg, men jeg kan ofte kjenne meg malplassert i kristne sammenhenger. Jeg kan få en intens trang til å si veldig stygge ord som begynner på F – og jeg kan flere av dem.

Den siste kommentaren vekker rolig latter fra flere i salen, som har vært taus og oppmerksom helt siden danseren Therese Slob tok ordet noen minutter tidligere.

Det er sommerstevne for Pinsebevegelsen på Hedmarktoppen i Hamar. Mens barna boltrer seg på en egen barnefestival, deltar de voksne på performance-seminar med tittelen «Tanker og tro i møte med livet».

– Det er så mange fine sanger og fraser, men hva betyr de egentlig? Hva når vi ikke klarer å adoptere de ferdigtenkte tankene eller synge de fine sangene, spør Slob.

Plattformen, som vanligvis rommer et lovsangsband eller en predikant, er for anledningen dekorert med krøllete gråpapir som ligger rotete henslengt i lange remser. Med dette vil Slob trekke publikum inn i et annet rom, eller «sitt eget univers» som hun selv kaller det. Det består av smertefulle erfaringer, ubesvarte spørsmål og en opplevelse av tro på tross av alt.

LES OGSÅ: Andreas Nordli trodda han satset på Guds kall

Dans

Til daglig leder Therese Slob dansestudioet Ps:Dance i Hamar sammen med mannen Ruben-Arie. Hun er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kate Simmons School of Dance i England, og har stått på mange av landets nasjonale scener. Da hun ble spurt om å tale, ville hun uttrykke seg på sin egen måte. Resultatet ble en kombinasjon av monolog, dans, poesi og film.

– Det er en sårbar og ærlig forestilling. Mer enn en tale kjennes det som et univers med en tankerekke, sier Slob.

Hun forteller om en god oppvekst og beskriver seg selv som «godt fundamentert i kristen tro» fra barndommen av. Men det har også vært dager og år der det eneste målet har vært å bli glad for å klare å våkne, sier hun.

- Det har vært avgjørende å finne en måte å være sann med meg selv og min historie, og samtidig finne ut hvor troen og Gud er i dette. Hvis ikke jeg hadde hatt den prosessen ville jeg enten lagt fra meg hele pakka eller levd et overfladisk kristenliv.

LES OGSÅ: Åpner for vigselsritual etter skilsmisse: «Det må være mulig med en ny start»

Kristen kultur

En filmsekvens med lett dans starter i bakgrunnen, akkompagnert av pianomusikk. «Hvorfor er det så trangt når Gud er så stor?» spør Slob fra plattformen. «Gud tåler det. Spørsmålet er om vi tåler oss selv», svarer Slobs egen stemme fra høyttaleranlegget, mens hun selv sitter med hodet nedbøyd på scenen.

Det har blitt viktig for henne å sette ord på dynamikken i kristne miljøer, som noen ganger gjør troen vanskeligere, mener hun.

– Vi har ofte forventninger til oss selv og hverandre, kanskje mer i kristne settinger enn andre. Vi vet hvordan ting skal og bør se ut. Men vi har stygge rom i oss alle sammen som vi ofte later som ikke er der.

– Hva er det som kan være trangt i kristne miljøer?

– Det er vanskelig å sette fingeren på. Mye er i lufta og mellom linjer. Jeg kan sitte i kristne settinger og kjenne at det ikke er plass til meg, og tror andre kan kjenne det samme. Jeg er ikke redd for at Gud skal komme med pekefinger og fordømme, men jeg er ikke så trygg på om menneskene alltid tåler det, sier hun.

Å velge tro

Spørsmålene om Gud og hvor han er i lidelse har blitt som en jernvegg hun dunker hodet mot, forteller Slob. Det har blitt viktig å forsone seg med at noen spørsmål blir stående ubesvart.

– På et tidspunkt skjønte jeg at jeg ikke kom til å tenke meg fram til alle svarene. Da kunne jeg holdt på til jeg dør. Å tro på tross av mange ting føltes definitivt som et valg for meg. Jeg trengte å stole på at Gud er Gud og jeg er menneske. Det betyr at jeg kan lande, senke skuldrene og ikke trenger å ha alle svarene.

Mot slutten av forestillingen forteller Slob om å finne tilbake til en enkel barnetro.

– For meg var barnetroens bunnlinje at Gud var stor og glad i meg, jeg tok hånda hans og han slapp meg ikke. Jeg forstår ikke, men sier: Jeg velger å holde hånda di og tror du alltid kommer til å være der og holde hånda mi. Det kan høres naivt ut. Men det kan hende det er klokt, om jeg skal si det selv, sier hun og ler.

– Men hvis troen er et valg, kan ikke da troen bli mest for de viljesterke?

– Det er et godt poeng og jeg skal aldri bli for bastant. Jeg forteller om hvordan det har vært for meg og jeg vet at det ikke er svaret for alle. Hvis vi er sanne med oss selv tror jeg man kan finne sin vei til troen.

LES OGSÅ: Han brakte pinsevekkelsen til Norge. Mange mente møtene hans var av 'djevelens ånd'

Rom for Gud

Etter seminaret vrimler det av folk på festivalområdet. Flere kommer bort og skryter av Slobs forestilling. Selv synes hun det er modig av Sommerstevnet å holde et seminar som dette.

– Vanligvis består taler og seminarer av muntlig undervisning. Tror du det er noen begrensninger i den standardiserte taleformen?

– Det er ikke noe galt med den, men det er sunt med mer mangfold i hvordan man kommuniserer og formidler. Jeg kan ofte få mye ut av å høre på taler, men har større aha-opplevelser i helt andre settinger, hvor ting er mer abstrakt. Der det er rom for tolkning er det også rom for Den hellige ånd. Gud kan bli fattigere av at jeg skal male han ut for andre, men i mer abstrakte uttrykk får han ofte mer plass, sier Slob.

---

Sommerstevnet på Hedmarktoppen

• Pinsebevegelsens hovedstevne arrangeres 2.- 7. juli på Hedmarktoppen i Hamar.
• Talere er blant annet Niklas Piensoho, Siri Iversen, Øystein Gjerme, Andreas Hegertun og Egil Svartdahl.

---