Nyheter

Da Jesus fikk skrue på hodet og hår på brystet

AKTIVITET: Påskens lidelseshistorie og oppstandelse kan være ­vanskelig å forklare for barn. Derfor lagde vi en påskescene sammen med barna. Den tar vi fram hver eneste påske.

Denne saken ble først publisert påsken 2019.

Påsken er for mange nordmenn fjell, ski og sjokolade. Fri og familie. Vi pynter med kyllinger og egg, påskekvister og påskeharer. For de fleste er påsken en etterlengtet friuke om ­våren. De færreste forbinder den med lidelse, offer og oppstandelse.

Langfredag

I min oppvekst opplevde jeg langfredag i kirken som lang, tung og kjedelig. Jeg fikk ­ingen medlidenhet av min far som mente langfredag skulle være en lidelse, også for barn. Denne ­dagen mente han jeg hadde godt av å kjenne «tresmaken i baken» fra den harde­ kirkebenken. På påske­morgen skulle vi på festguds­tjeneste: Nygredde og hel i tøyet. Jeg kjenner fortsatt følelsen av en slags underlig forventning.

– Påskens lidelseshistorie og oppstandelse kan være vanskelig å forklare for barn. Derfor lagde vi en påskescene sammen med barna. Den tar vi fram hver eneste påske, skriver Berit Aalborg.

Likevel tok det mange år før jeg egentlig greide å fatte historien om Jesu offer, lidelse og oppstandelse. Da jeg selv fikk barn, begynte jeg for alvor å tenke på at jeg ville formidle nettopp dette budskapet fra de var små.

Men hvordan kunne jeg gjøre det?

Jeg kjøpte boka Påskeglede fra Den Norske Bibelselskap – med lese­stykker for familien. Boka er flott. Den innholdt bibeltekster og tegninger. Og den beskriver påsken dag for dag. Stykker fra forfattere som H.C. Andersen, Astrid Lindgren og med forord av Laura Djuvik. De to største barna hang med på det meste. Men ikke de to små på fire–fem år.

Da kom jeg på et utklipp fra Vårt Land, som jeg hadde tatt vare på i flere år, lenge før jeg begynte å jobbe­ her.

Barnas påskescene

Artikkelen var et slags mønster for å lage en påskescene sammen med barn. En pedagogisk måte å formidle påskemysteriet: En påskescene barna selv kunne bidra til å lage.

I en hobbybutikk kjøpte vi hoder og kropper av tre som delvis ble limt og skrudd sammen til figurer. Disse­ viste seg å være holdbare i små barne­hender.

Til Jesus-figuren kjøpte vi to gammel­dagse treklyper til armer og ben. Vi fant også hår til englene og to store knapper som så ut som skjold. Disse var til soldatene som holdt vakt da Jesus ble korsfestet.

Hjemme fant jeg fram gamle tøystykker, et par cocktailpinner sønnen min hadde tatt vare på fra et tapasbord, tusj og trebiter til et kors.

Mulighet til å fortelle

Mens vi limte hår, lagde kjoler og sjal, tegnet ansikter, skjegg og hår på brystkassa til Jesus – så fortalte jeg hele den dramatiske fortellingen om Jesu vandring gjennom påsken. Riktignok med mange avbrytelser. For selvfølgelig ville alle fire helst lage Jesus og Maria, mens soldatene måtte vente til sist. Dette ble løst på minnelig vis.

De minste lurte på om Jesus i virke­ligheten hadde en øyeskrue på ­hodet? Akkurat det kunne jeg avkrefte. Jeg forsøkte å forklare at det måtte være noen vesensforskjeller­ på vår egne påskescene, og den ­virkelige hendelsen. Det synes barna­ var en rimelig forklaring.

Jesus på korset, laget av barn. Historien om Jesus død kan være vanskelig å forstå for barn, men kan bli lettere når barna er med og lager påskescenen mens historien fortelles.

Øyeskrue på hodet

Øyeskruen­ på Jesu hode skrudde vi på for å kunne flytte ham rundt i scenen, ­ettersom påskens historie endret karakter: På langfredag kunne vi henge ­Jesus på en spiker på korset. Senere på kvelden tok vi ham ned for å putte ham i et lommetørkle inn i graven. På ­påskemorgen pakket vi ham forsiktig ut – og hang ham på en ­spiker langt oppe på veggen. Der svevet han mellom to familiebilder.

I årene som har gått har vi tatt fram det som barna etter hvert har begynt å kalle «påskekrybben». ­Etter som årene har gått har de ledd og smilt av figurene. Men de husker ennå hvem som tegnet de ulike ansikt­ene og figurene.

Kjær tradisjon

Da ungene kom i tenårene synes noen av dem at ­scenen var litt pinlig. Så vokste de det av seg.

Nå spør de om når vi skal sette den fram. «Påskekrybben» er vår aller kjæreste påsketradisjon gjennom mer enn ti år. Ikke hadde jeg trodd det, den gangen vi limte, klippet, sagde og tegnet.

---

Slik lager du «påskekrybben»

Graven: Til grav fant vi noe store steiner i hagen, og bygget sammen. Her er det bare å bruke fantasien.

Kors: Lag et enkelt kors. Det viktige er at det står støtt på en god fot.

Jesus: Lag en enkelt figur. Gjerne i tre, men det kan også lages i limt papp. Det er praktisk å ha en øyeskrue på hodet, slik at figuren kan flyttes rundt i påsken. Først på korset, så i graven i et lommetørke, deretter svevende i himmelen etter oppstandelsen.

De tre Mariaer: Til påskescenen kan du ha en, to eller tre Mariaer. I Markus­evangeliet stå det at de tre gikk til graven sammen. Matteus omtaler bare to. Johannes skriver at det kun var Maria Magdalena. Her har du altså et valg. Siden jeg har fire barn, valgte jeg å lage tre. Slik ble det flere figuerer å lage. Mariaene vi laget hadde hodeplagg, slik anstendige kvinner på den tiden bar.

Engler: En engel eller to er fint å ha med. Både under korsfestelsen langfredag og ved graven på påskemorgen. De kan ha vinger, og kles i lyst stoff.

Soldater: Et par soldater hører også med. Vi brukte store knapper til skold, i beltet har de cocktailpinner som ser ut som sverd, og kapper og luer i brunt. Her er det bare så se på bibeltegninger og bruke ­fantasien.

---


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter