Comeback for kamphaner?

Ifølge valgkommisjonen var frammøtet under tirsdagens valg bare rundt 40 prosent, men det vil ta dager før det er klart hvilke to av de 36 presidentkandidatene som går videre til andre og avgjørende runde (se faktaboks).

Favorittene er de tidligere presidentene Marc Ravalomanana (68) og Andry Rajeolina (44), to erkefiender som stod på hver sin side under det dramatiske, militærstøttede kuppet i 2009.

Meierikonge president

Forretningsmannen Ravalomanana hadde da styrt landet hardt og effektivt som president siden han vant valget i 2002. Hans liberalistiske politikk og satsing på skole og infrastruktur gav resultater, men høstet også kritikk for blant annet en utleieavtale av store jordbruksarealer til Sør-Korea. Samtidig styrket «meierikongen» Ravalomanana sitt eget forretningsimperium.

Den unge Rajeolina gikk som kupp- og overgangspresident etter 2009 inn med en rekke tiltak som skulle bedre forholdene for de fattige, men uten internasjonal anerkjennelse forsvant nesten alle bistandsgiverne, inklusive Norge. I løpet av et par år snudde de fleste piler for utvikling feil vei, og i 2011 ranket bladet Forbes Madagaskar som verdens verste økonomi.

Store problemer

Etter valget i desember 2013 overtok Hery Rajaonarimampianina som president, støttet av Rajeolina, som ble nektet å stille. Hans fem år ved makten har bare befestet øystatens problemer, og 60-åringen levnes liten sjanse til gjenvalg.

Politikk på Madagaskar handler lite om ideologi, men desto mer om personer og hvilke fraksjoner av landets elite – stort sett bosatt i hovedstaden – som støtter hvem. Mens sju-åtte av ti gassere lever i ekstrem fattigdom, har toppkandidatene nærmest på amerikansk vis fartet rundt i helikopter i valgkampen, med opptil ti valgmøter per dag og massive reklamekampanjer.

Den nye presidenten får uansett en stor oppgave med å få styr på et gjennomkorrupt og vanstyrt land, der ressurser plyndres på miljøødeleggende vis, og der eliten som støtter vinneren forventer å bli belønnet.