CO2-utslippene har stagnert

Etter år med stadig økning i CO2-utslippene publiserte forskningsstiftelsen Cicero en internasjonal undersøkelse denne uken som viser at 2015 er det året utslippene stagnerer.

På vei hjem fra klimatoppmøtet i Paris konstaterer Steffen Kallbekken, forskningsleder ved Cicero, at virkeligheten faktisk er bedre enn den som har blitt beskrevet i forhandlingsrommene.

– En svak vekst i 2014 og en liten nedgang, gjør at CO2-utslippene de to siste årene er stagnert. Normalen har vært en vekst på 2-3 prosent hvert år, sier Kallbekken.

– Hva har slått ut?

– Kina. Landet har bidratt til økningen tidligere, nå bidrar de til nedgang.

LES MER: Dette er den nye avtalen

Optimist

Dette gjør Steffen Kallbekken optimistisk med tanke på å nå målet om maksimalt to graders økning av temperaturen. Målene i den nye Paris-avtalen er i seg selv ikke tilstrekkelig, mener han. Dette synes han er det mest skuffende ved avtalen.

– Den gir en retning, men kunne sagt at vi trenger å kutte med 50 prosent innen 2050. Nå står det at vi skal nå en utslippstopp så snart som mulig. Deretter skal vi nå en balanse i klimaregnskapet i andre del av århundret. Skal vi nå målet med maksimalt to graders temperaturøkning, krever det raskere tiltak.

– Men fortsetter CO2-utslippene å stagnere, ligger vi foran klimamålene. Er dette riktig, kan vi levere tøffere mål i neste runde.

LES OGSÅ: Avtalen krever oljestopp i Norge

5 år

– Hva er det viktigste punktet som er på plass i Paris-avtalen?

– Det er at landene hvert femte år skal levere nye klimamål og en innskjerping av dem. Det er avtalens største suksess. 180 land har levert mer ambisiøse mål enn tidligere. Norge var blant de første 10 som leverte.

– Hvem kan glede seg mest over avtalen?

– De som er mest fornøyd er kanskje små øystater. De har mest å tape, og de har fått inn 1,5-gradersmålet, uten at vi vet om det er mulig å nå. De har også fått på plass en ordning som tar høyde for at de rammes hardt av klimaendringer. Det innebærer ikke økonomisk kompensasjon for skader fra rike lands utslipp, men det er likevel noe nytt. De skal få tidlig på plass varslingssystemer, risikohåndtering og en risikoforsikring. Det er ikke mer konkret. I praksis skal det forhandles videre og utdypes.

Fossil stopp

– Hva er de største utfordringene for Norge i den nye avtalen?

– Hvis verden mener alvor om å nå 1,5 graders temperaturøking, må vi slutte å bruke fossil energi.

– Sier avtalen noe om hvor stor del hvert land må ta av karbonkutt?

– Nei, det er forsøkt tidligere. Her tar man utgangspunkt i hva hvert land er villig til. Det har vært en stor diskusjon om det såkalte rettferdighetsprinsippet, men nå kan hvert land bestemme sine mål

– Hva vil avtalen bety for nordmenns hverdag?

– Utslippene må mye raskere ned. De har ikke gått ned siden 1990, men har faktisk økt litt. Det må komme tiltak som rammer oljeutvinning og transport tøffere, sier Steffen Kallbekken.

[ LES ALT OM KLIMAFORHANDLINGENE HER ]