Politikk

Clemet tildelt Livsvernprisen: Mener abortloven er moden for oppussing

Kristin Clemet er tildelt Livsvernprisen. Nå gjør hun opp status for abortdebatten og ønsker at et utvalg skal se på hele abortloven.

– Nå vil ganske sterke krefter utvide adgangen til abort seint i svangerskapet, grensen for kvinners selvbestemmelse og muligheten til å velge bort barn med såkalte utviklingsavvik, sier Kristin Clemet.

Slik vurderer lederen i den liberale tankesmien Civita fremtiden til abortloven, som har stått så og si uendret i 40 år. Hun er kritisk til alle de tre utviklingstrekkene.

Var sentral i «den nye abortdebatten»

Mandag mottok den tidligere Høyre-statsråden Livsvernprisen for sitt «langvarige engasjement for menneskeverdet» i abortdebatten. Den ble overrakt på ærverdige Hotel Continental i Oslo.

Prisen deles ut av organisasjonen Menneskeverd, som står for et restriktivt syn på abort og arbeider mot at fostre velges bort på grunn av sine egenskaper.

– Det er veldig hyggelig å få prisen. Jeg har engasjert meg i debatten om disse spørsmålene i 30 år, sier prisvinneren.

Clemet har markert seg med sitt restriktive syn på det å tillate senabort på grunn av egenskaper ved fosteret. Hun fremhever selv at hun har forsøkt å føre en liberal argumentasjon for det.

Civita-sjefen deler abortdebatten i tre epoker

Tankesmiesjefen mener norsk abortdebatt kan deles inn i tre epoker: Fra hard strid da dagens abortlov ble vedtatt på 1970-tallet, via sindig debatt om «sorteringssamfunnet» på 1990-tallet, til ny polarisering de siste årene.

Selv var Clemet sentral i den såkalte «nye abortdebatten» på 1990-tallet, sammen med SVs Kristin Halvorsen og KrFs Kristin Aase.

– Den dreide seg ikke om muligheten til å ta abort på barn, men på bestemte barn seint i svangerskapet. Vi mente å se at det åpnet seg insentiver for designerbarn og sortering basert på egenskaper. I ettertid må jeg si at ingenting av det vi sa var gærent, sier prisvinneren.

1990-tallets debatt var formativ ikke bare for Clemet, men også for statsminister Erna Solberg (H). Begge er motstandere av abortlovens paragraf 2c, som tillater senabort ved alvorlig sykdom hos fosteret. Høyre støtter i dag paragrafen.

– Den gjør barnets egenskaper til en selvstendig grunn for abort. Det betyr at vi har forskjellige abortgrenser avhengig av fosterets egenskaper, sier Clemet.

kristin halvorsen og kristin clemet i samtale om abort
På 1990-tallet var Kristin Clemet (t.h.) Høyre-politiker. Sammen med SVs Kristin Halvorsen var hun sentral i «den nye abortdebatten». Den kretset rundt mulighetene for «sortering basert på egenskaper og designerbarn», minnes Clemet i dag. Halvorsen ble senere direktør i Bioteknologirådet.

Avviser at friere til KrF har skapt tøff tone om abortloven

Det utløste kraftige protester da Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre paragrafen for å sikre at KrF valgte borgerlig samarbeid

Clemet synes det er «rart å se» hvordan abortdebatten har hardnet de siste årene og sliter med å forstå hvorfor.

– Det har ikke noe med KrFs veivalg å gjøre. Før det hadde vi debatten om reservasjonsrett for leger. Den intense stemningen i den overrasket meg, sier hun.

Hun vedgår likevel at det kanskje ble en vel «hektisk situasjon» høsten 2018.

– Egentlig burde vi satt ned et ekspertutvalg for å se på hele abortloven. Den er nok saklig sett litt foreldet. Men man kan ikke si at vi ikke kan røre en 40 år gammel lov, sier tankesmiesjefen.

Er Høyre i ferd med å bli et verdiliberalt parti?

Mener «uforstonlig stemning» gjør det vanskelig å delta i abortdebatten

KrF valgte borgerlig samarbeid, men fikk til slutt bare gjennomslag for et forbud mot selvbestemt tvillingabort (fosterreduksjon). Det var til gjengjeld den første endringen i loven siden retten til selvbestemmelse ble vedtatt i 1978.

Men også dette spørsmålet utløser «uforsonlig stemning», merker Clemet på venner og bekjente. De synes det har blitt vanskelig å delta i abortdebatten, forteller hun.

– Jeg mener fosterreduksjon er et spørsmål der man helt opplagt må ha respekt for ulike syn, sier Clemet.

Forrige uke fremmet SV fremmet forslag i Stortinget om å reversere forbudet. Også Arbeiderpartiet øyner muligheten for flertall etter at Frp forlot regjeringen.

Tidligere KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik deltok under utdelingen av Livsvernprisen på Hotel Continental i Oslo.
Tidligere KrF-statsminister Kjell Magne Bondevik deltok under utdelingen av Livsvernprisen på Hotel Continental i Oslo. Foto: Erlend Berge

Økende press om utvidet selvbestemmelse: Kaller SVs begrunnelse for« merkelig»

Nå øker også presset om å utvide selve kvinners rett til selvbestemmelse. Nylig meldte Vårt Land at det kan være flertall for dette på Stortinget etter valget i 2021.

På fjorårets Ap-landsmøte måtte Jonas Gahr Støre legge tyngden inn for å stanse et forslag om å utvide grensen til uke 18. Saken ventes å komme opp på nytt når Ap skal vedta nytt program neste år.

Allerede forrige uke fremmet SV det første forslaget på mange år om å utvide grensen i Stortinget. Statsminister Erna Solberg brøt borgfreden om abortloven høsten 2018 og åpnet den opp «for spill», hevdet Kari Elisabeth Kaski overfor Vårt Land da.

– Det er en merkelig måte å se det på. Abort er ikke et spørsmål som blir ferdig diskutert én gang for alle. Enhver generasjon har en soleklar rett og behov for å ta den diskusjonen, sier Clemet.

Tror mange «ikke er klar over hvordan en senabort foregår»

Civita-lederen ser ikke behov for å utvide grensen for selvbestemt abort.

– 12 uker har fungert bra. Jo mer vi utvider, jo mer nærmer vi oss grensen for at fosteret er levedyktig. Og grensen for levedyktighet vil nok flytte seg nedover i fremtiden, sier hun.

Clemet tror dette trykket mot abortloven kan skyldes at mange «ikke er klar over hvordan en senabort foregår når det nærmer seg grensen for levedyktighet».

– Når jeg forteller folk om det, så er det mange som blir overrasket. Hvis du googler litt etter hva folk spør om på ulike nettsteder, så spør mange om nettopp det, sier hun.

LES MER:

• Kraftig fall i søking til abortnemnd

• SV starter abortslaget i Stortinget

Skråplanseffekten: Jacob Jervell fikk rett, men ingen bryr seg

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk