Clemet tar et oppgjør med Hareide-kritikken

– Det er litt trist at en politisk leder advarer unge mot å bruke fritid på politikk, filosofi og ideologi, sier Kristin Clemet, leder i den liberale tankesmien Civita.

På Drivkrafts konferanse lørdag advarte Knut Arild Hareide mot å la KrFs ideologiske skolering skje i den liberale tankesmien, siden de ikke har en kristendemokratisk men borgerlig agenda. Den ideologiske skoleringen bør skje i partiet, mener Hareide.

– Hvis det er ett område jeg har sviktet på, så er det ideologisk skolering av KrF, sa den avgåtte KrF-lederen til Vårt Land.

Nettverket Drivkraft ble etablert av røde KrF-ere for å bevare engasjementet Hareide skapte i høst.

LES OGSÅ: Hareide til angrep på Civita – mener han selv sviktet på ett punkt

– Hareide er åpenbart ikke informert om Civita

– Hareide er åpenbart ikke informert om hva som skjer og hvem som deltar på Civitas kurs og seminarer. De fleste som deltar, er ikke tilknyttet noe parti. De som er det, fordeler seg omtrent etter størrelsen på partiene. Det betyr at andelen KrF-ere omtrent står i forhold til partiets størrelse, sier Kristin Clemet.

Foredragsholderne er oftest akademikere. De med politisk bakgrunn er fra hele det politiske spekteret og temavalget er bredt, ifølge henne.

Clemet synes det har blitt skrevet mye feilaktig, «ladet» og mytologiserende om Civitas hensikt og politiske innflytelse – særlig av Vårt Land:

– Vi ønsker ikke å prakke på folk meninger. Seminarene våre skal være inkluderende i deltakere og standpunkt. Vi vil gi unge selvtillit, kontaktnett og inspirasjon til politisk engasjement.

BERIT AALBORG: «Tiden vil vise om det er plass til et nettverk som Drivkraft i KrF»

Mener Civitas bidrag til borgerlig samhold var en sideeffekt

Mange mener Civita bidro til å gjøre Erna Solbergs koalisjon mulig ved å bygge samhold blant politikerspirer til høyre
 for rødgrønn blokk. Dette er bakteppet for Hareids kritikk– og selvkritikk.

Clemet mener Civita hadde betydning for det i de rødgrønne årene:

– Etter valget i 2005 var stemningen veldig dårlig på ikke-sosialistisk side. Da var Civita en arena der folk fra de fire partiene kunne møtes uten at det ble oppstyr. Slik ble mange i partiene kjent med hverandres oppfatninger og som mennesker. Det bygget ned motsetninger.

– Tankesmien Agenda har som mål å styrke sentrum/venstre. Er det ikke en ærlig sak å ha slik påvirkning?

– Ja, men vi har ikke et slikt formål. At mange på ikke-sosialistisk side har blitt kjent med hverandre, og hverandres standpunkt, er mer en sideeffekt. sier Clemet.

Hun viser til tankesmiens formål: økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier og løsninger, respekt for individets frihet og personlige ansvar (se faktaboks).

LES OGSÅ: Vurderer å bli medlemsorganisasjon – dragkamp om KrFs sjel

Arrangerer turer til kristendemokratisk tankesmie i Tyskland

Samfunnsdebattanter fra Civita har fremhevet fellesskap mellom kristendemokratisk og annen borgerlig tenkning. Knut Arild Hareide synes å mene at Civita har styrket den borgerlige identiteten i KrF og hatt betydning for KrFs veivalg.

Clemet sier Civita tar opp hele spekteret av ismer på sine kurs og seminarer:

– Akkurat kristendemokrati får mange en spesielt god innføring i. I tillegg til foredrag og publikasjoner, arrangerer vi turer til Konrad Adenauer-stiftelsen i Berlin – en stor, kristendemokratisk tankesmie. Vi har ikke like omfattende kontakt med andre tankesmier.

– Men i Tyskland ligger jo kristendemokratene mer til høyre for sentrum enn KrF? Hareides poeng er vel nettopp at står i kontrast til en norsk kristendemokratisk tradisjon?

– Jeg er klar over forskjellen på europeisk kristendemokrati og KrF. Men jeg håper ikke noen, uansett ståsted, mener at det er feil at unge lærer mer om kristendemokratiets betydning i Europa.

LES OGSÅ: Mener nytt nettverk splitter

Avviser at hun ønsker et smalt KrF

I en panelsamtale på Drivkraft-konferansen hevdet flere at Civita har fått påvirke KrF i for stor grad. De viste til en ny bloggpost fra Clemet, der hun kommenterte KrFs synkende oppslutning og at det har blitt sett i sammenheng med mangel på et tydelig prosjekt. Clemet pekte på felt der KrF kan skille seg ut og vinne velgere ved å være tydelig på:

• Kristne verdiers plass i samfunnet, samt mer restriktiv for abort- og bioteknologipolitikk. Her er KrF alene om sine syn og kan appellere til en minoritet.

• Barn og familie og «trygg oppvekst» – et mer allment felt som KrF nå satser på.

I Drivkrafts panel ble dette tolket som at Clemet ønsker et smalere og mindre KrF – motsatt av hva de store utfordringene i samtiden som de vil ta tak i. På gangen spekulerte noen i at dette kunne være en Høyre-strategi for å slippe å konkurrere med et stort KrF som på 1990-tallet. Kristin Clemet er tidligere statsråd for Høyre.

Civita-lederen mener de misforstår, og har skrevet et svar på bloggen sin.

– Bloggposten var en analyse, ikke en meningsytring. Men for noen år siden skrev jeg at KrF ikke behøver å avfinne seg med å være et lite vippeparti, men snarere kan ha som ambisjon å være store, sier Clemet, som mener de har mulighet til å være det på borgerlig side.