Kirke

Bygger ny kirke på gjenbruk

Kristine Grosås og Inger Solheim ville ikke sitte stille og vente på at kirkebygget på Fornebu skulle bygges. Tre år og en gjenbruksbutikk senere har de skaffet 2,1 millioner kroner.

Bilde 1 av 2

Nesten 20 år etter at siste fly landet på Norges tidligere hovedflyplass, er et tidligere lakkeringsverksted for flydeler omgjort til et 500 kvadratmeter stort gjenbruksutsalg. Det bugner av gamle malerier, porselen, bøker, herre- og dameklær i hver sin avdeling, stereoanlegg og leker. 20 faste frivillige arbeidere bytter på å betjene kunder, som hver uke legger igjen i snitt 50.000 kroner for bruksvarer og pyntegjenstander. Selv om de ikke selger møbler, fins det flere sofaer hvor de som er innom kan få gratis kaffe og vafler.

Fødselshjelper og ildsjel i Fornebu Gjenbruk, Kristine Grosås, sier de har tre mål med geskjeften.

– Først og fremst samler vi inn penger til kirken som skal bygges. Det er kanskje litt drøyt å kalle det et kall, men personlig opplever jeg at dette er en oppgave Gud har gitt meg. Vi ønsker også at butikken kan bidra til miljøbevissthet; at gjenbrukstanken får større gjennomslag i overforbrukssamfunnet vårt. Dernest er dette også en møteplass for mennesker, hvor man kan bli kjent og prate om ting som ligger en på hjertet.

LES OGSÅ: Unikt husfellesskap knytter Borgny til kirken

Oljelag

Det er ikke få velfylte bagasjerom, tilhengere og varebiler som kjører innom Snarøyaveien 48 hver dag. Kommer folk rett før åpningstid, kan det ta litt tid å bli betjent. Hver dag starter de frivillige arbeiderne med frivillig tidebønn. Butikksjef Grosås, som i flere år har vært KrF-politiker i Bærum, sier hun tror fullt og fast både på Jesus og kirken, ellers hadde hun ikke lagt ned så mye arbeid i dette.

Det var ikke bare å flytte inn, da de hadde ordnet med leie av lokalet. De fleste rengjøringsbyråer ville nok snudd i døra: Møkka lå tjukk overalt, det var oljelag på golv og vegger, og oljelukt i lufta. Høytrykkspylerne gikk for full maskin.

– Det var litt heftig, ja, At det flere steder nærmest fosset vann gjennom taket, gjorde det ikke bedre. Jeg visste imidlertid at skal man få til noe her i verden, trengs det ildsjeler; enten det er snakk om fotball, ishockey, korps eller menighet, sier Kristine Grosås.

– Det hjalp altså ikke bare å ha troen og bønnelivet i orden?

– Vi har trengt både troen på at Gud har en finger med i spillet, og på egeninnsatsviljen, svarer Grosås.

LES MER: Står på Bønnelista – kaller islam en ideologi

Andre formål

Ekteparet Dagrunn og Arne Synnes er to av dem som jobber på gjenbruket. For dem er det ikke kirkebygget, men sendingene til barn i Romania gjennom hjelpeorganisasjonen Christian Fellowship, som er den viktigste drivkraften. 78-åringen Arne er tidligere ambassaderåd, statssekretær i Handelsdepartementet og statssekretær i Finansdepartementet. Å være frivillig på Fornebu Gjenbruk, er ikke mindre spennende, mener han.

– I går sendte vi 31 bananesker med barnesko til byen Cluj-Napoca i Romania. Vi har også sendt rullestoler og rullatorer. Her på Fornebu Gjenbruk kastes ingenting! forteller han.

Siden oppstarten har Fornebu Gjenbruk også gitt 250.000 kroner til gatebarn i Etiopia. Frivillig-gjengen har vært der og sett med egne øyne hva pengene går til. Tilbake i Norge ble de fleste av dem fadderforeldre.

For Kristne Grosås og staben hennes, er det ikke noe problem å gi varer til andre formål enn eget kirkebygg – så lenge det kommer til nytte. For ikke å gå loppemarkedet til Snarøya skolekorps i næringen, ga de dem tidlig beskjed om at de når som helst kunne komme og hente de varene de ville gratis. Samme beskjed har skoler og barnehager i distriktet fått.

– Så lenge man jobber for et velfungerende, trygt og godt samfunn, som jeg også mener er en kristen grunntanke, så skulle det bare mangle, sier Grosås.

LES OGSÅ: – Uklart kirkevalg

Vanskelig å prise

Manai Rai fra Syria er stamkunde på Fornebu Gjenbruk.

– Her finner jeg det meste av det jeg trenger til meg og familien min. Kvalitetsvarer til en rimelig penge. I dag er det leker til de tre barna mine jeg ser etter, forteller hun.

I tillegg til en stor andel innvandrere og pensjonister, er det alle slags kunder som oppsøker butikken. En utfordring for gjenbruks-ildsjelene, har vært å prise varene riktig. Noen ganger trengs det falkeblikk fra fagfolk, for å skjønne hvor verdifulle ting kan være. Ei nesten ny håndveske til 5000, har gått for 200.

At det også lusker rundt proffe oppkjøpere som selger produkter de kjøper videre til mangedobbel pris, er Kristine Grosås klar over. Men: Er varene feilpriset, ja så er de dét. En gang de fikk inn en sekk med gamle våpen, kontaktet de Blomquist Nettauksjon.

– De kjøpte et våpen av oss til 2000, men solgte det videre for 20.000. De fikk 20 prosent, og vi resten. Det var en fair deal, mener Grosås.

For regnskapsansvarlig Kjell Ulstad, har det vært viktig å registrere hvilke varer som er blitt solgt, og til hvilken pris. Slik kan de bedre vite hvilke varer de tjener penger på, og som må prioriteres. Selv om de ikke betaler fem øre for varene de får inn, er plassen i butikken begrenset.

Når kirkebygget kan påbegynnes, vet ikke Grosås. Hun tør heller ikke tippe hvor mange millioner gjenbruksbutikken kan ha i kirkefondet når tiden kommer. At det vil monne, er hun ikke tvil om. En allerede stor kundekrets blir ikke akkurat mindre, etter at de for tiden 3000 boenhetene på Fornebu økes til 11.000 – som nå er blitt vedtatt.

– Jeg pleier å si at Fornebu Gjenbruk er det største underet jeg har hørt om, etter vin- og brødunderet i Bibelen, sier Arne Synnes og smiler.

LES OGSÅ: Ville lovprise Gud ved å drepe jøder

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke