Burka-nekt i Danmark

– I Danmark kjenner vi hverandre på ansiktet. Det er ikke rimelig at man skjuler seg i det offentlige rom, sier Jakob Ellemann-Jensen, talsmann for partiet Venstre som har regjeringsmakten i Danmark

Ifølge den danske avisen B.T. har liberalkonservative partiet i flere uker diskutert hva de skal lande på etter at Dansk Folkeparti foreslo et forbud mot heldekkende bekledning – populært kalt burkaforbud.

I Venstre har de landet på et kompromiss der de ikke snakker om burkaforbud, men et maskeringsforbud.

– Forbudet handler ikke kun om burkaer, men også om Klu Klux Klan-drakter, hettegensere hos hasjselgere eller fotballpøbler som dekker seg. Vi synes at burkaer er kvinneundertrykkende og forferdelig på alle måter. Men dette er ikke et religiøst betinget maskeringsforbud, sier Elleman-Jensen til B.T.

Fra før har også Socialdemokratiet, Liberal Alliance og De Konservative støttet enten generelle antimaskeringsregler eller forbud rettet mot burkaer.

Danmark blir dermed det første skandinaviske landet som innfører forbud. Fra før av har Østerrike, Belgia og Frankrike forbud mot heldekkende ansiktsplagg. Ifølge en rapport fra 2009, er det mellom 100 og 200 kvinner som bruker nikab eller burka i Danmark.

Kan påvirke

I Norge har regjeringen sendt ut et forslag om å forby dekkende ansiktsplagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Torkel Brekke, professor ved Prio, mener at et dansk forbud vil gjøre det mer sannsynlig at regjeringen går inn for et forbud også i Norge.

– Det vil nok føles mer legitimt når det er et forbud i nabolandet, så det er rimelig å tro det, sier han.

– Vil et slikt vedtak i så fall være første skritt på veien mot et norsk forbud på alle offentlige steder?

– Nei, ikke nødvendigvis. Vi har ikke en veldig kraftig sekularistisk holdning til det offentlige rom. Jeg tror og håper at Norge og norske politikere er mer moderate enn de ekstremt sekulære statene, sier han.

Brekke er kritisk til forslaget fra regjeringen om tildekkingsnekt i utdanningsinstitusjonene. Han har i løpet av 12 år på universitetet aldri møtt noen med nikab. For tiden har han også arbeidssted på Grønland i Oslo og går gjennom bydelen hver dag.

– På to år har jeg sett en kvinne med nikab én gang. Selv om jeg og de fleste jeg kjenner vil foretrekke å undervise personer som viser ansiktet, så ser jeg det som en kunstig problemstilling, sier han.

Brekke mener forslaget handler mer om politisk posisjonering enn at det er et reelt problem.

Flest vil ha forbud

Regjeringen har mottatt nesten 600 høringssvar på forslaget. Langt over halvparten av disse var fra privatpersoner som var for nikab-nekt. Også brorparten av de resterende svarene var for et forbud, i motsetning til landets universiteter og høgskoler: Kun Nord Universitet og Høgskolen i Østfold støtter forslaget. Resten av svarene fra høyere utdanning er negative.

Onsdag gikk 34 universitetslærere ut i Aftenposten og kritiserte sine ledere for å være unnfallende. De mener ansiktsdekkende plagg blant annet hemmer kommunikasjonen.

Munnbindnekt

Forrige søndag trådte tildekkingsforbudet i Østerrike i kraft. Burka-forbudet, som loven kalles på folkemunne, gjelder ikke bare for religiøse plagg. Det er heller ikke lovlig å bruke munnbind utenfor sykehusene, masker offentlig, eller skibriller utenfor skianleggene, skriver NTB.

Loven trådte i kraft søndag, og politiet har fått tillatelse til å bruke makt om noen nekter å vise ansiktet sitt.

Brytes loven risikerer man en bot på 150 euro, tilsvarende 1.400 kroner.