Forslaget om endringer i loven om trossamfunn gikk gjennom i første runde i det bulgarske parlamentet i oktober, og vil trolig bli vedtatt med stort flertall etter at høringsfristen går ut fredag (se faktaboks).

– Det vil i så fall være et brudd med grunnleggende menneskerettigheter, og da særlig retten til trosfrihet, sier assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal i Helsingforskomiteen.

Det kan blant annet bli forbudt for trossamfunn og deres ledelse å gi uttrykk for politiske oppfatninger og kritikk av landets myndigheter, og utlendinger kan bli nektet å utføre liturgiske handlinger

Problem for EU

Ekeløve-Slydal mener det er ekstra alvorlig at innstrammingen skjer innenfor et EU som ellers fungerer som en eksportør av trosfrihet.

– Det vil sende et helt feil signal dersom et EU-medlemsland strammer inn denne friheten. Hvis dette går gjennom, kan andre EU-land følger etter og gjøre noe lignende, frykter Ekeløve-Slydal.

LES OGSÅ:

Trosfrihet under press

Sammen med Stefanusalliansen sendte Helsingforskomiteen torsdag et brev til bulgarske myndigheter der de går sterkt i rette med forslaget. Brevet går også til Europarådet, EU-kommisjonen og flere andre.

Demonstrerer mot loven

De siste dagene har det vært demonstrasjoner mot lovendringen, blant annet med deltakelse fra den lille baptistminoriteten i Bulgaria.

– Vi krever ikke en mykere versjon av de foreslåtte lovendringene. Vi sier nei til alle endringene i forslaget. Det er ingenting der til fordel for trosfrihet, sa leder Teodor Oprenov i landets baptistunion under en aksjon med protest og bønn i hovedstaden Sofia.

LES MER:

Kristentro går mot sør

Seniorrådgiver Lisa Winther i Stefanusalliansen sier at nettopp evangeliske kristne og andre religiøse minoriteter trolig vil bli mest skadelidende dersom loven blir vedtatt:

– Mange små menigheter og trossamfunn som møtes i hjemmene kan bli tvunget til å drive ulovlige husmenigheter. Det er ekstra skremmende at dette kan skje i et EU-land, sier Winther.

Ortodoks dominans

Ifølge folketellingen fra 2011 identifiserer tre av fire bulgarere seg som østlig ortodokse kristne. Den nest største religiøse gruppen er muslimer, som teller drøye 10 prosent av befolkningen. Både protestantisk kristne og katolske kristne er små minoriteter med rundt 1 prosent oppslutning hver.

– I praksis vil mange trossamfunn måtte drive sin virksomhet i strid med loven hvis endringene blir vedtatt, sier Lisa Winther.

Det gjelder særlig små trossamfunn som ikke oppfyller myndighetenes krav om minst 300 medlemmer for å kunne drive sin virksomhet.

LES OGSÅ:

– Religion er ingen joker

Viser til sikkerhet

Offisielt blir lovendringene forklart med myndighetenes behov for å bekjempe terrorisme, forhindre radikalisering og beskytte den nasjonale sikkerheten.

– Denne lovendringen er ikke veien å gå for å bedre landets sikkerhet. Tvert imot tror vi at sensur og begrensninger i trosfriheten vil føre til økt misnøye blant minoriteter som ikke opplever at de får sine rettigheter ivaretatt. Dette kan snarere fremme radikalisering og ekstremisme, sier Lisa Winther.

Hun frykter den reelle bakgrunnen for at slike lovforslag kommer både i Bulgaria og andre land, er at politikere utnytter en voksende forestilling om at den tradisjonelle, kulturelle identiteten er på vikende front.

LES MER:

Ortodoks maktkamp

Voksende nasjonalisme

– Dette går inn i et bekymringsfullt mønster vi har sett ikke minst i Russland og andre østblokkland, samt i flere sentralasiatiske land, med stadig mindre rom for religiøse minoriteter, annerledes troende og andre sivilsamfunnsaktører, sier Winther.

Gunnar Ekeløve-Slydal i Helsingforskomiteen deler bekymringen knyttet til en voksende nasjonalisme:

– Vi mistenker at forslaget ikke bare handler om kamp mot radikalisering og i siste instans terrorvirksomhet, men også har sammenheng med en økende oppmerksomhet om tradisjonell og religiøs identitet.

Tradisjonell religion

Ekeløve-Slydal påpeker at myndighetene i mange tidligere kommunistland i Øst-Europa har alliert seg med landenes tradisjonelle religioner, mens det er blitt vanskeligere for annerledes troende og nyere religiøse grupper.

– Vi ser i flere land en strengere byråkratisk regulering og krav til registrering for disse trosminoritetene. Dette innebærer en mistenkeliggjøring og setter dem i en veldig vanskelig skvis. Dersom de må underlegge seg et nærmest Stasi-kontrollert byråkrati for sin religiøse virksomhet, er det stikk i strid med EUs grunnleggende prinsipper og menneskerettigheter, understreker Ekeløve-Slydal.

LES MER:

Patriark kan bli avsatt

Oppsving for religion

I likhet med de fleste tidligere kommuniststater som lenge var dominert av et ateistisk samfunnssyn, har religion og tro fått et oppsving i Bulgaria etter at Berlinmuren falt og Sovjetunionen kollapset.

Mens 59 prosent av befolkningen i Bulgaria 1991 identifiserte seg som ortodokse kristne i en Pew-undersøkelse i 1991, var dette økt til 75 prosent i 2015. I undersøkelsen fra 2015 svarte to av tre bulgarere at det er svært eller ganske viktig å være en ortodoks kristen for å ta del i den nasjonale identiteten. 77 prosent oppgav da at de trodde på Gud.

Annenrangs borgere

– Vi ser en økende tendens til at myndigheter i umodne demokratier og halvautoritære stater utnytter landenes tradisjonelle religioner for å øke oppslutningen om sitt eget styre, sier Ekeløve-Slydal.

Han mener dette innebærer at man nærmest innfører et A- og B-medlemskap blant innbyggerne.

– Vi vil spesielt oppfordre EU-organene til å gripe fatt i slike alvorlige brudd på menneskerettighetene og rettsstatlige prinsipper internt i medlemslandene, sier Gunnar Ekeløve-Slydal i Helsingforskomiteen.