Nyheter

– Brutalt, men nødvendig med prestekutt

Biskopen i Nord-Hålogaland er bekymret fordi mer enn 10 prosent av prestestillingene i nord må stå ledige i minst ett år. Gudstjenester må avlyses, men begravelser skjermes.

– Vi gikk i fjor med et underskudd på over 5,5 millioner kroner. Nå må det spares penger. I praksis betyr det færre prester i arbeid. Vi ser ingen andre muligheter, sa biskopen i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, i sin nyttårstale i Tromsø domkirke søndag.

Stiftsdirektør Oddgeir Stenersen i Nord-Hålogaland bekrefter dette dystre bildet. Ett av de nødvendige tiltakene er at vel 10 prosent av bispedømmets 93 prestestillinger blir holdt vakante i minst ett år fremover.

– Det er brutalt, men sånn er det, bemerker Stenersen.

Vårt Land har foretatt en ringerunde til et utvalg av bispedømmer. Bildet er entydig: Alle er inne i en fase med kraftige kutt i antall presteårsverk. Men ingen av de andre har kommet ut av fjoråret med et så dramatisk stort underskudd som Nord-Hålogaland.

I mars i fjor meldte Bjørgvin bispedømme at de kom til å gå med et underskudd i 2016 på 7,5 millioner. Bispedømmeledelsens løsning var oppsigelser av prester for å skjære ned lønnsutgiftene. Men Kulturdepartementet satte foten ned og sa at det hadde bispedømmet ikke lov til å gjøre. Andre sparetiltak måtte brukes.

Puslespill fra uke til uke

– Hvordan har det gått, stiftsdirektør Jan Ove Fjelltveit i Bjørgvin?

– Vi klarte å spare nesten fem millioner. Det skyldes tett økonomistyring og krevende innsparingstiltak. Fem prester har vært langtidssykemeldte, og de er ikke uten videre erstattet av vikarer. Vi har kjørt stram vakansestyring. Dette er et krevende puslespill som vi holder på med hele tiden; fordi bildet forandrer seg fra uke til uke. Inn i 2017 drar vi med oss et underskudd på 1,7 millioner kroner fra i fjor. Vi må ned ett presteårsverk i hvert av våre ti prostier, svarer Fjelltveit.

Han og de andre stiftsdirektørene Vårt Land har vært i kontakt med, presiserer at de akutte økonomiproblemene som krever kutt i prestetjenesten, ikke har noen sammenheng med at båndene mellom staten og Den norske kirke er løsnet.

Ikke stat/kirke-sak

– Dette har ingenting å gjøre med nedbyggingen av statskirkeordningen, fastslår stiftsdirektør Elise Sandnes i Oslo bispedømme.

– Hva er da grunnen til at Den norske kirke over hele landet må redusere prestebemanningen?

– Dette skyldes at rammebetingelsene for prestene er endret. Det er forhandlet fram nye avtaler av ulikt slag, som har påført bispedømmene ekstrautgifter – uten at staten har gitt full kompensasjon for kostnadene, svarer hun.

Nye avtaler for prestene

Dette omfatter avviklingen av boplikten og innføring av en ny boligordning som har ført til at prestene har gått 50.000 kroner opp i lønn, samt ny beredskapsordning og ny arbeidstidsordning.

I tillegg peker stiftsdirektørene på at regjeringens effektivitets- og produktivitetskrav til statlige virksomheter, har slått veldig negativt ut for Den norske kirke:

– Vi har fått innsparingskrav på omlag en halv prosent fire år på rad. Dette er selvsagt svært krevende å få til i en kirkelig virksomhet der omlag 90 prosent av kostnadene er lønn, sier Sandnes.

Hennes kollega i Agder og Telemark bispedømme, Tormod Stene Hansen, bemerker at det er vanskelig å se hvordan man kan effektivisere prestetjenesten – det vil si kutte kostnader - uten å ta prestestillinger. I hans bispedømmet beskjæres prestetjenesten med sju årsverk i 2016 og 2017.

Bildet er det samme i Tunsberg, og Hamar, men regnskapstallene for 2016 er ennå ikke klare der.

– Vi kuttet med fem årsverk i 2016, og jeg er som stiftsdirektør av bispedømmerådet pålagt å utrede ytterligere nedskjæring av fire stillinger i år, sier Rolf Simeon Andersen i Tunsberg.

– I 2016 ble prestetjenesten i Borg bispedømme redusert med sju årsverk, sier stiftsdirektør Per Johan Bjerkeli i Borg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter