Brunstad Christian Church vil ut av isolasjonen

– For BCC er det å være en del av den kristne familie viktig. Vi har felles interesser for å sikre at kristendommen kan ha gode kår i samfunnet, og tror det er nyttig for oss å lære andre kristne bedre å kjenne. Samtidig tror vi at vi kan oppklare en del misforståelser om BCC, sier Berit Hustad Nilsen, pressekontakt i Brunstad Christian Church (BCC).

Hun bekrefter overfor Vårt Land at representanter fra BCC, av enkelte kalt Smiths venner, og Norges Kristne Råd (NKR) den siste tiden har møttes uformelt i ulike tverrkirkelige samarbeidsfora som BCC er en del av, til samtale om teologi og relasjon. Det tyder på at ting er i ferd med å endre seg i trossamfunnet som siden starten har markert tydelig avstand fra andre kristne trossamfunn.

NKR bekrefter overfor Vårt Land at de har samtaler med BCC, men viser til Nilsen på spørsmål om samarbeidet.

– BCC har tidligere måttet tåle å bli kalt en «sekt». Er det å søke kontakt med kristenheten en måte å bli kvitt et slikt stempel på?

– Vi tror kanskje slike oppfatninger delvis er et resultat av at vi selv har vært for lite flinke til å gi god informasjon om hvem vi er og hva vi driver med. Når vi søker kontakt med andre kristne er det imidlertid fordi vi er genuint interessert i både å få bedre kjennskap til dem, og samtidig kunne formidle til dem hvem vi er, svarer Nilsen.

LES OGSÅ: En sjanse til Smiths venner

Jesus og synd

Bernt Aksel Larsen, spaltist i Vårt Land og BCC-medlem, har i to innlegg i Vårt Land den siste tiden skrevet om det han kaller misforståelser om BCCs lære. Blant annet forsøker han å adressere de punktene i BCCs teologi som har vært mest omstridt siden de etablerte seg som trossamfunn, slik som synet på Jesus og syndfrihet.

– BCC har tradisjonelt hatt et ganske særegent syn på Jesus, i alle fall om vi sammenligner med mange andre kristne trossamfunn. Blant annet kan læren om Jesus forstås som at han er født med arvesynd som alle andre mennesker, forteller Hallgeir Elstad, teolog ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

I Larsens første innlegg skriver han at når BCC «vektlegger at Jesus ble fristet mener vi ikke at dette skjedde på en måte som gjør ham til en del av den falne menneskeslekten».

– De tingene Larsen skriver kan tyde på at det er et forsøk på noen modifiseringer med tanke på det BCC tradisjonelt har vektlagt, men han peker likevel ikke på hvordan Jesu menneskelighet skal forstås. Det spørsmålet forblir like uløst, mener Elstad.

'Hatske'

Det at Jesus er prøvet i alt på samme måte som menneskene, har i BCC virket å bli tolket som at også alle mennesker kan prøves i alt og likevel være uten synd.

– Det åpner for at mennesket kan være syndfritt, og det er spesielt. Dette krasjer både med Martin Luthers og andres virkelighetsforståelse, og det står i motsetning til andre kristne trossamfunn som ikke er lett å harmonisere, sier religionsviter ved Universitetet i Sørøst-Norge, Geir Winje.

I mandagens Vårt Land formulerer Larsen seg slik: «Det er bare på tilgivelsens og forsoningens plattform at fordømmelsen er borte».

Winje legger til at «grunnleggeren Johan Smiths uttalelser om 'vanekristendommen' er veldig hatske».

– Smith var opprørt og skremt over hvordan kristne ledere i Norge godtok synd i lys av Luther og Paulus sine skrifter. Han var ikke interessert i samarbeid i det hele tatt. Så går man tilbake hundre år, er dette absolutt nye toner.

Religionsviteren mener mye av det Larsen skriver er helt rett.

– Det er alltid majoriteten som har definisjonsmakten til sist. At de har blitt sett på som en sekt har blitt en form for sannhet. Derfor blir det spennende å se hva de får ut av disse samtalene for å finne ut hva de har felles.

LES MER: Seier over synd og Synet på Jesus

Isolasjon

Larsen skriver også at striden mellom BCC og andre kristne skyldes at man har brukt forskjellige ord og begreper, men at hvis man ser nærmere på begrepene, er ikke forskjellene så fundamentale. Det er ikke Elstad nødvendigvis enig i.

– Jeg tror ikke det er så enkelt. Han unnslår at det faktisk har vært klare forskjeller i lære og det går på mer enn språkbruk, for å si det sånn. Det er litt problematisk, synes TF-teologen.

Han anerkjenner likevel at Larsens tekster kan tolkes som et forsøk på å bryte over hundre år med isolasjon.

– Men de rent teologiske argumentene kommer så langt til kort. Det som har vært de største ankepunktene går ikke nødvendigvis vekk ved at de kommer med noen forsiktige modifiseringer. Jeg er veldig spent på hva de egentlig ønsker med dette, sier Elstad.

Kulturrevolusjon

Berit Hustad Nilsen mener Larsen bidrar til å beskrive og klargjøre en rekke lærespørsmål, basert på menighetens trosgrunnlag, men at han ellers ikke har noen offisiell rolle i dialogen mellom BCC og NKR. Hun bekrefter likevel at BCC stiller seg bak det Larsen skriver, blant annet om synet på Jesus og læren om full seier over synd.

– Nettopp slike spørsmål er noe av det vi håper å kunne få en god prosess rundt i en dialog med NKR. Forståelsen av at BCC har forkynt at Jesus var syndig, er nok en misforståelse som har fått leve, ikke minst på grunn av ulik bruk av begreper i menighetens aller første tid.

Nilsen påpeker at BCC har vært gjennom en stille og positiv «kulturrevolusjon» de siste 20-30 årene, men at trosgrunnlaget BCC har hatt fra begynnelsen, ikke er endret.

– På sikt, ser dere for dere å strekke ut en hånd til utbrytere av BCC og dem som har opplevd oppdragervold?

– Vi ønsker å være ydmyke overfor menneskers opplevelser, og vil gjerne bidra til dialog i de tilfellene BCC som trossamfunn er en del av utfordringene eller spørsmålene eks-medlemmer har. Vi tror det vil være nyttig for oss å kunne utveksle informasjon med NKR om hvilke erfaringer deres medlemmer har på dette området.

Flere saker om BCC:

[ Sammen mot oppdragervold ]

[ For noen blir livet etter bruddet en kamp mot det de har ­forlatt ]