Bruker Koranen mot ekstrem islam

Frem til 2025 skal seks forskere dokumentere flest mulig ­skriftlige og muntlige overleveringer av korantekstene. Prosjektet skal munne ut i den første ­kritiske utgave av Koranen. Det heter Corpus Coranicum og drives av ­Vitenskapsakademiet i Berlin.

Et av målene med prosjektet er å demme opp mot en bokstavtro forståelse av islam. For selv om Koranen blir forstått som en åpenbaring fra Gud, finnes en flora av ulike tekster.

– Men vi kjøper i dag premissene i radikal islam, når vi spør oss «hva sier Koranen?», eller tar for gitt at det er en direkte sammenheng mellom korantekster som handler om krig, og terroristers handlinger, sier forskningsdirektør Michael Marx til Vårt Land.

LES MER: Slik skal radikal islam stoppes

– Levende religion

Prosjektet blåser liv igjen i den historisk-­kritiske metoden. Denne måten å lese hellige tekster på, var i ­perioder en yndlingssport blant bibelforskere. Senere har mange sett på dette som en tørr og kjedelig inngang til den religiøse litteraturen. Men nettopp ved å undersøke hvordan koran­tekstene har vokst frem historisk, og tolkningsmangfoldet i fortellingene, håper forskerne å vise islam som en levende religion.

Marx tror prosjektet på denne måten blir viktig for å demme opp mot et forstokket syn på hva religiøse tekster er.

– Til tross for at den islamske verden har drevet med ulike former for korantolkning i 1400 år, er det salafistenes måte å lese de hellige tekstene på som i dag vinner frem, og som skyver ut andre tolkninger, forteller Marx.

Salafistene er en ortodoks ­reformbevegelse som oppsto på 1800-tallet, og som fremmer et strengt syn på hvordan islam skal leves.

LES MER: – Lenge til vi får egen imamutdanning i Norge

«Fjernsynspredikanter»

Marx mener salafistene utlegger Koranen slik evangelikale fjernsynspredikanter utlegger Bibelen. Sistnevnte kritiserer myndigheter og gamle ritualer ved å vise til den rene bokstavlyden i enkelte skriftsteder. På samme måte ser salafistene tradisjonell islam bare som et svakt ekko av den sanne religionen. De kritiserer de ulike tolkningene av tekstene, og den rettsforståelsen som har vokst frem historisk. Og de angriper dette for å være ­«tilsmusset» av hverdagen og livet.

– Gjennom sin kritikk av all tradisjon, viser de en dypt moderne­ innstilling. Dette blir hyppig oversett fordi salafistene blant de fleste blir sett som erke­konservative, mener Marx.

LES MER: Disse muslimene vil skape verdensfred med perler og musikk

Åpenbaring?

Metoden forskerne bruker, oppsto på 1800-tallet ved europeiske universiteter. Den har tidligere ført til at det er blitt stilt grunnleggende spørsmål ved sentrale troshendelser. For islams del gjelder dette om Muhammed overhodet har levd, eller om han virkelig var av Abrahams slekt. Metoden havnet i bakgrunnen i etterkrigstiden.

Prosjektet er kontroversielt. Men Marx understreker at poenget ikke er å bevise om Koranen var en guddommelig åpenbaring eller ei.

– Det kan ingen. Verken muslimer eller akademikere.

Han tror mange muslimer ser på prosjektet som perifert, snarere enn å oppleve det som en trussel:

– For blant muslimer selv er jo Koranen tekster som brukes i bønn, og som er blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, ikke en bok som studeres akademisk. Mange muslimer ­synes arbeidet vårt er interessant, men flertallet trekker nok på skuldrene. De finner rett og slett det vi driver med veldig merkelig.

Følg oss på Facebook og Twitter

Fugleunder

Likevel. Nettopp fra et religiøst perspektiv er det interessant å undersøke hvordan korantekstene har vokst til, ­synes forskeren, som selv er kristen teolog. Corpus Coranicum bygger nemlig også opp en stor bank av jødiske, kristne og gammel­arabiske tekster fra samme epoke, som har fortellinger som også er å finne i Koranen.

Marx og kollegene sammenligner disse fortellingene med ­hverandre. Marx tar et eksempel: En fortelling som beskrives i mange tekster fra samme tid handler om at Jesus som barn vekker en fugl til live igjen. Denne beskrives også i Koranen. Der står det at Jesus gjør underet «med sin Herres til­latelse».

– Men vi glemmer lett at de som hører koranteksten, allerede kjenner grunnfortellingen. Koranteksten understreker at Jesus gjør underet med hjelp fra Herren. På denne måten fungerer fortellingen i koranteksten som del av en argumentasjon for en bestemt gudsforståelse og kristologi, sier Michael Marx.