Brendes nye bistand

Onsdag legger Solberg-regjeringen fram statsbudsjettet for 2016, og som vanlig holder statsrådene enkeltbudsjettene tett inntil brystet.

Men de blåblå har allerede varslet en milliardendring i Utenriksdepartementets bistandsbudsjett:

Humanitær bistand skal økes med en milliard kroner fra 3,4 milliarder til 4,3 milliarder kroner neste år.

LES OGSÅ: Flytter 2 milliarder fra bistand til flyktninghjelp

Tautrekkking om kroner

Omdisponeringen som gjøres for blant annet å avhjelpe flyktningstrømmen til Norge, har provosert hjelpeorganisasjoner og tautrekkingen om bistandskronene har startet lenge før budsjettkrangelen i Stortinget starter. Organisasjonene frykter at de blåblå prioriterer humanitære kriser på bekostning av langsiktig utviklingsarbeid.

LES OGSÅ: Kirken vil ha mer penger til både bistand og flyktninger

Kunstige skiller

Utenriksminister Børge Brende (H) går sterkt i rette med denne frykten. Han sier skillene mellom humanitær- og utviklingsbistand er «kunstige»

I et innlegg i den britiske avisen The Guardian skriver Brende at håndtering av humanitære kriser er ikke bare en forutsetning for bærekraftig utvikling, men også en nødvendighet om målene for bærekraftig utvikling skal nås.

Sårbare stater

Brende har grepet pennen sammen med en av Europas mektigste politikere. Kristalina Georgieva er visepresident i EU-kommisjonen. Sammen skriver de at kampen mot ekstrem fattigdom i økende grad må føres i land som er rammet av konflikt og i sårbare stater.

Fram til Solberg-regjeringen overtok makten i 2013 fikk hele 116 land bistandskroner fra Norge. Derfor varslet de blåblå at antallet land skulle ned. I budsjettet for 2015 presenterte Brende tallet 84.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Blir glemt

I The Guardian gjør Brende en ytterligere spissing av norsk bistand ved å vise til en analyse fra Verdensbanken, som har advart om at 1,5 milliarder mennesker som bor i sårbare stater risikerer å bli «gjenglemt» i den globale utviklingen, ettersom mange av disse landene er inne i en stadig voldssirkel.

– Den humanitære bistandens tradisjonelle modell med rask respons – å komme seg fort til katastrofeområdet og trekke seg ut når krisen er over – passer ikke lenger med de nye utfordringene, skriver Brende og Georgieva.

LES MER: Krever at norsk bistand blir mer effektiv

Blåblått budskap

Bistandsaktuelt forteller at statsminister Erna Solberg (H) og utenriksminister Brende hadde et mantra under FN-uken i New York:

Humanitærbistand og utviklingsarbeid må kobles tettere sammen.

Mens Solberg-regjeringen ønsker å vri den norske bistanden, gjennomfører de blåblå stadige kutt i overgangsbistanden som brukes på hjelpeprosjekter i sårbare stater etter at kriser er over, melder Bistandsaktuelt. Mens det i 2008 ble brukt 685 millioner kroner på overgangsbistand – kalt GAP-midler – er det i år bare satt av 239 millioner kroner.

LES MER: Brende varsler ny kurs i bistandspolitikken

Brukes i Norge

Bistandsorganisasjoner frykter at mer av bistandsbudsjettet vil brukes på tiltak i Norge; flyktninger – og ikke til bistandsarbeid i andre land. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) mener at utgifter knyttet til det første året flyktninger er i Norge kan regnes som humanitær hjelp.

– Hvis land nå kutter i den langsiktige­ bistanden, vil det skape mer usikkerhet, mer fattigdom og ­potensielt flere katastrofer på sikt, sa generalsekretær Gry Larsen i Care til Vårt Land i september.

Regjeringen gjør verdenssamfunnet en bjørnetjeneste ved å hjelpe flyktninger i Norge på ­bekostning av langsiktig bistand, mener hun.

LES MER: Frykter milliardkutt i langsiktig bistand