Brende skal levere bistandsmelding

Utenriksministeren fra Høyre sier FNs nye bærekraftmål, som ble vedtatt i fjor høst, markerte starten på «en global dugnad».

– Målene pålegger alle land et ansvar for å jobbe for bærekraftig utvikling og utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Vi må derfor utarbeide en strategi som tar for seg hvordan norsk utviklingspolitikk skal bidra til å oppnå bærekraftsmålene, sier utenriksminister Børge Brende.

Derfor starter Utenriksdepartementet nå arbeidet med en stortingsmelding om utviklingspolitikk og bærekraftsmålene. Den vil bli oversendt til Stortinget våren 2017.

LES MER Ber unge skape vekst i Afrika

Etterlyst

To partier har særlig etterspurt en slik melding, KrF og Arbeiderpartiet.

I april var KrF i det kravstore hjørne. Solberg-regjeringens veivalg i bistandspolitikken vil ha betydning for KrFs veivalg i 2017, sa partiledelsen.

Partiets nye generalsekretær, bistandsministeren fra to Bondevik-regjeringer, Hilde Frafjord Johnson, forkynte via Aftenposten hva som mangler:

– Det har ikke vært en utviklingsmelding i Stortinget siden 2013. Det har ikke vært en utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget siden 2007. Det betyr at de politiske prioriteringene på feltet skjer i budsjettsammenheng, sa hun og mente det ble for «tåkete».

KrF-planer

Et halvt år senere, i neste måned, skal Hareide avsløre det hele det politiske Norge venter på; hvor vil KrF gå ved valget neste høst? Stå sammen med Høyre-Erna slik som i dag, eller ta i mot de utstrakte hendene fra Ap-Jonas?

I september la KrF fram den lenge bebudede utviklingsmeldingen, partiets egen bistandsmelding­, som etterlyser kvalitetsreform og langtidsplaner som sikrer et høyt og forutsigbart bistandsnivå over flere år.

Ap-leder og tidligere utenriksminister, Jonas Gahr Støre, fulgte opp i Vårt Land og etterlyste en stortingsmelding om utviklingspolitikk.

Kutt, kutt

I juni, ikke i Stortinget, men på en frokostsamling i regi av tenketanken Civita, som ledes av Brende gamle partikollega Kristin Clemet, presenterte utenriksministeren de nye, lange linjene i den blåblå utviklingspolitikken:

– Norsk bistand kritiseres for å være spredt for tynt. For at resultatene ikke står i forhold til målene. Denne regjeringen har fra starten sagt at vi vil ha en resultatorientert bistand som gir varig utviklingseffekt, sa Brende.

– Det betyr konsentrasjon av antall land som mottar bilateral norsk bistand, og fokus på færre tematiske områder. Det betyr også innsats for å forenkle og forbedre forvaltningen av bistanden.

LES MER KrF-bistand ville blitt 6,6 milliarder dyrere

Smartere

Sist uke leverte han et bistandsbudsjett for 2017 på 33,9 milliarder kroner, og oppfylte nesten opposisjonens krav om å bruke 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) på bistand til verdens fattigste. KrF var svær fornøyde.

Nå skal Utenriksdepartementet meisle ut den videre utviklingspolitikken i en ny melding:

– I bærekraftsmålene understrekes det at «ingen skal etterlates». Dette skal også prege vår egen utviklingspolitikk. Det er i de mest sårbare landene at mange av de fattigste befinner seg. Dette er også de landene hvor det er vanskeligst å drive bistand. Dette vil bli en viktig utfordring i arbeidet med bærekraftsmålene, sier Brende.

Han mener tradisjonell bistand ikke er tilstrekkelig for å bekjempe global fattigdom.

– For å klare å nå de ambisiøse bærekraftsmålene må vi tenke nytt om strategiske partnerskap og hvordan ressursene kan benyttes smartere. En fremtidsrettet bistand må innrettes for å utløse nye og større pengestrømmer.