Klima

Brasils regjering saksøkt for å ødelegge norsk regnskogssatsing

Mens avskoging av regnskogen øker, lar Brasils regjering milliarder av kroner stå ubrukt i Amazonasfondet. Nå blir de saksøkt av opposisjonen for brudd på grunnloven.

Fire politiske opposisjonspartier i Brasil har saksøkt regjeringen for brudd på grunnlovens paragraf som sier at myndighetene er forpliktet til å ta vare på miljøet.

De begrunner søksmålet med at regjeringen ikke gjør nok for å stanse avskogingen av regnskogen og for å bremse klimaendringene, fordi de aktivt velger å la være å bruke de verktøyene og pengene de har tilgjengelig.

– Mens klimakrisen forverres, har den sittende regjeringen i Brasil unnlatt å gjennomføre klimapolitikk, og heller svekket viktige nasjonale tiltak for regnskogbevaring som skogovervåking og miljøpoliti, sier Marcio Astrini, leder av Observatorio do Clima, Brasils største nettverksorganisasjon for klima og miljø, og som støtter søksmålet, i en pressemelding.

– En katastrofe for verden

Søksmålet er tredelt, og dreier seg om det brasilianske Klimafondet, det brasilianske Amazonasfondet og endringer i bruken av miljøbøter. De tre søksmålene behandles som separate saker i Høyesterett, som behandler grunnlovsspørsmål. Saken som omhandler «det norske» Amazonasfondet skal på høring fredag 23. oktober og mandag 26. oktober. Det kan imidlertid ta mange måneder før en dom er klar.

Klimafondet finansieres av private og offentlige aktører i Brasil, og skal brukes til klimatiltak og klimatilpasning. Amazonasfondet finansieres av Norge, Tyskland og oljeselskapet Petrobas, og pengene går til prosjekter som reduserer avskoging i regnskogen, styrker urfolks rettigheter og bidrar til bærekraftig utvikling.

Utbetalingene fra begge disse fondene har stanset opp på grunn av inngrep fra myndighetene. Saksøkerne mener regjeringen bryter grunnloven når de lar tilgjengelige milliarder til klimatiltak og regnskogsbevaring stå ubrukt, og krever at fondene igjen brukes på den måten de var ment.

– Brasil har tilgjengelige midler gjennom fondene og konkrete tiltak som vil bevare regnskog. Det er ikke bare grunnlovsstridig, det er en katastrofe for både Amazonas og resten av verden at denne muligheten ikke brukes, sier Marcio Astrini.

LES OGSÅ: Bibelen kommer på enklere norsk: – Kan gjøre sterkt inntrykk

– Regnskogen har lidd store tap

Siden 2008 har Norge støttet Amazonasfondet med 8,3 milliarder kroner.

I perioden 2008–2017 reduserte Brasil gjennomsnittlig årlig avskoging i Amazonas med nesten 65 prosent sammenlignet med perioden 1996–2005. Norges midler har spilt en viktig rolle.

Norge frøs midlene i Amazonasfondet i fjor og stanset nye utbetalinger fordi Brasil la ned styret for fondet og foreslo en ny struktur Norge og Tyskland ikke ville godta.

Nå står 5 milliarder kroner ubrukt på fondet. Saksøkerne mener regjeringen bryter loven når de ikke sørger for at pengene blir brukt til å bevare regnskog.

– Regnskogen har lidd store tap som et resultat av at regjeringen har valgt å ikke benytte seg av Amazonasfondets ressurser, sier Astrini.

Fortsetter avskogingen i samme tempo som i dag, kan regnskogen forsvinne. Les om hva som kan skje da i denne reportasjen.

Færre bøter deles ut

Brasils president Jair Bolsonaro har gjort det klart at han heller vil satse på næringsvirksomhet i Amazonas enn å bevare skogen. Etter at han tok over makten i 2018, har mengden avskoging gjort et stort byks. I fjor var den på høyeste nivå siden 2008.

Et av de politiske grepene han har gjort som muliggjør den økte avskogingen, er å endre systemet for innkreving av miljøbøter.

Tidligere ble bøter for miljøkriminalitet gitt direkte til selskaper og personer som var anklaget for lovbrudd. Selv da ble ikke mer enn rundt 5 prosent av bøtene samlet inn, blant annet fordi store selskaper som regel anker bøtene i rettsystemet.

Med Bolsonaros lovendringer må det avholdes en høring om hvert enkelt miljølovbrudd før en eventuell bot blir gitt. Det har i praksis ført til en stans i bøtelegging, ifølge Observatorio do Clima. Siden april i fjor har det kun blitt avholdt 5 av 7.205 planlagte høringer.

– I praksis har lovbryterne fått en stor gave. Miljøbøter i Brasil, som sjelden ble betalt før, blir nå ikke engang gitt i utgangspunktet, skriver organisasjonen.

Saksøkerne krever at lovendringen blir tilbakeført, slik at bøter igjen kan gis uten høring.

LES OGSÅ: Kreasjonister gir ut lærebok: – Evolusjon springer ut fra et ateistisk verdensbilde

Nærmere vippepunktet

Regnskogfondet er glad for at disse sakene løftes i Høyesterett i Brasil.

– Det er ikke rart at denne saken tas til høyesterett i Brasil. Brasil var tidligere verdensledende på å redde regnskog og et internasjonalt forbilde. De siste årene har avskogingen økt dramatisk, viktige institusjoner for regnskogsbevaring har blitt bygget ned og Amazonasfondet lagt på is, sier Kari Asheim, leder for politikk, kommunikasjon og marked i Regnskogfondet.

Hun er klar på at det haster å stanse avskogingen.

– Vi nærmer oss vippepunktet for regnskogen i Amazonas og det er avgjørende at det settes inn tiltak nå, før det er for sent.

LES OGSÅ:

Krever at Norge dropper handelsavtale med Brasil

– Respekten for Norges strengeste naturvern er svekket

Teolog mener vi ødelegger for kommende generasjoner: – Ikke bygg hytte-palasser

---

Amazonasfondet:

  • Siden avtalen ble inngått mellom Norge og Brasil i 2008, har Norge overført 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet for å stanse avskoging i regnskogen.
  • I perioden 2008–2017 reduserte Brasil gjennomsnittlig årlig avskoging i Amazonas med nesten 65 prosent sammenlignet med perioden 1996–2005. Norges midler har spilt en viktig rolle.
  • Norge frosset midlene i Amazonasfondet i fjor og stanset nye utbetalinger fordi Brasil la ned styret for fondet og foreslo en ny struktur Norge ikke ville godta, etter at Bolsonaro tok over som president.
  • Nå står 5 milliarder kroner ubrukt på fondet.

---

Les mer om mer disse temaene:

Elisabeth Bergskaug

Elisabeth Bergskaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima