Avtalen – eller det som kalles en plattform – førte i november til at Fremskrittspartiet for første gang tar dissens på en regjeringsavgjørelse.

– Vi er imot plattformen, fordi det er en avtale som legger opp til mer lovlig migrasjon, enklere tilgang på rettigheter, lavere krav til familiegjenforening, og flere andre ting som vi er uenige med, sier Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim.

Ville ikke ut av regjering

Den er likevel ikke noen grunn for at partiet skal gå ut av Solberg-regjeringen.

– Å ta en dissens er det sterkeste man kan gjøre uten å gå ut av regjering. Ved at vi har satt harde krav her, blir det levert en protokolltilførsel som tar en lang rekke forbehold, sier Helgheim.

Han mener de ville uteblitt dersom partiet gikk ut av regjeringen. Utenriksdepartementet mener at Norge har fått gjennom de fleste av sine ønsker i forhandlingene rundt plattformen.

LES MER: Dette er Marrakech-avtalen

Burde blitt tatt til Stortinget

Helgheim mener imidlertid avtalen burde blitt behandlet av Stortinget, framfor å bli vedtatt på regjeringsnivå.

– Jeg mener dette har betydning for norsk politikk, det vil legge sterke føringer på utformingen av norsk politikk, sier Helgheim.

Høyres stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth, som møtte Helgheim i NRKs Debatten forrige torsdag, er uenig.

«Dette dokumentet eller plattformen er ikke en internasjonal traktat, konvensjon eller avtale som overstyrer norsk lovgivning. Den samler prinsipper, rettigheter og forpliktelser som følger av eksisterende folkerett og menneskeretter. Det er norske politikere som bestemmer dagens innvandringspolitikk og slik vil det også være etter behandlingen av plattformen. Det er derfor ikke naturlig at saken behandles av Stortinget,» skriver hun på SMS.

Utenriksministeren skal likevel redegjøre for plattformen i Stortinget 13. desember.

LES UNE BRATBERGS KOMMENTAR: Det krever en landsby å oppdra et barn

Skaper regjeringskriser

En rekke regjeringssjefer og statsråder kommer til å møte opp i Marrakesh i Marokko for å vedta plattformen neste uke, men flere land holder seg borte. Så langt har tretten land, deriblant Australia, Italia, Israel, Polen, Sveits, Ungarn og Østerrike nektet å underskrive avtalen. I tillegg har ikke USA deltatt i forhandlingene om plattformen.

I går var migrasjonsplattformen grunnen til stor politisk usikkerhet i Belgia. Det største partiet i regjeringskoalisjonen truet med å trekke seg fra regjeringen hvis Belgia vedtok plattformen, noe som fikk statsminister Charles Michel til å sende den til landets parlament. Det ser ut til å ha fått regjeringspartiene til å slutte rekkene.

Slagsmål på Egertorget

Også i Danmark skapte spillet rundt plattformen problemer for den borgerlige regjeringen, som måtte søke støtte fra Socialdemokratiet da saken ble tatt opp i Folketinget, istedenfor sin vanlige samarbeidspartner Dansk Folkeparti.

Her hjemme brøt det ut masseslagsmål mellom demonstranter og personer fra Antifa-miljøet på Egertorget i Oslo, under en demonstrasjon mot migrasjonsplattformen 25. november.

Mener det er misforståelser

Noe av motstanden mot migrasjonsavtalen er basert på misforståelser av hva avtalen innebærer, mener FN-sambandets generalsekretær Anne-Cathrine da Silva.

«Avtalen tar ikke fra land styrerett over egen politikk. Men for å sikre rettighetene til migrantene og til vertskapslandet, er det viktig med en felles global forståelse av situasjonen. Da kreves også en felles global samtale, en felles plattform,» skriver hun i en e-post til Vårt Land.

FN-sambandet mener debatten om migrasjonsplattformen er blitt for smal i Norge.

«I Norge handler debatten om FNs migrasjonsplattform om innvandring til Norge. Men migrasjonsplattformen handler om så mye mer; Det er nær 240 millioner mennesker som defineres som migranter per i dag,» skriver da Silva.