– Bra at regjeringen fremhever yngre stemmer

– Vi gjør ikke en utvelgelse på ­religiøst grunnlag av hvem vi lytter til og inviterer til arrangementer, skriver Linda Hofstad Helleland (H) i en e-post til Vårt Land.

I gårsdagens avis hevdet forsker Sindre Bangstad at liberale muslimske aktører favoriseres av myndighetene. Det avviser kulturministeren, som har ansvar for religionspolitikken.

Konservativ dominans

– Noe har skjedd, innvender derimot Lars Akerhaug, journalist og forfatter av boka Norsk Jihad.

– Man har gått fra nesten bare å snakke med bokstavtro, til dels islamistiske, konservative miljø til å fremheve yngre stemmer, flere kulturelle bakgrunner og folk som har muslimsk bakgrunn med et sekulært utgangspunkt. Det er bra og viktig at myndighetene har et mer våkent blikk på hvem man velger å fremheve enn før, sier han.

Sindre Bangstad pekte i går på at integrerings- og antiradikaliseringspolitikk kobles tettere til religionspolitikk. Konsekvensen er:

• Politikere foreslår integreringskrav til trossamfunn.

• Uformelle føringer og signaler om hva som er «god»/«dårlig» religion (islam) tiltar når myndighetene forholder seg til aktører med religiøst tilsnitt, for ­eksempel i forbindelse med antiradikaliseringsarbeid. Det viser seg i hvem som får pengestøtte, inviteres til arrangementer og har politikernes øre.

Bangstad mener liberale muslimske aktører favoriseres på departementshold og av Statsministerens kontor (SMK). Han sikter særlig til tankesmien ­Minotenk og organisasjonen JustUnity, og mener de var favorittsamtalepartner for SMK om handlingsplanen mot radikalisering. Bangstad spør seg om disse er de mest effektive samarbeidspartnerne i arbeidet mot radikalisering og ekstremisme.

LES OGSÅ: Hareide beskyldes for «Trump-retorikk» i religionsdebatten

– Ikke konservative

– Virkeligheten har tvert imot vært at konservative muslimer har ­representert islam i norsk ­offentlighet, sier Akerhaug.

Han viser til tall som anslår at omlag halvparten av innbyggerne med muslimsk bakgrunn, er registrerte medlemmer av et muslimsk trossamfunn.

– Og alle de er ikke nødvendigvis enige i alt imamene og ­lederne der står for. Så det er ikke sånn at veldig konservative, og ofte islamistisk orienterte muslimer, er så representative, sier Akerhaug, og legger til:

– Selv mener jeg det er bra at myndighetene velger å støtte ­organisasjoner med en klar forankring i verdifellesskapet.

Han oppfordrer myndighetene­ til å løfte fram et enda større mangfold av aktører blant liberale muslimer eller mer sekulære nordmenn med muslimsk bakgrunn.

LES OGSÅ: Islamsk Råd får hjelp til å skaffe damer

– Dyrker bredden

Bangstad mener trenden han peker på bryter med det som historisk har vært grunnsynet i norsk religionspolitikk, at religiøst og verdi­messig mangfold er positivt og må støttes.

Kulturminister Helleland ­synes han reiser spørsmål det er «verdt å reflektere over», og sier seg «helt enig i at religiøst mangfold» er et samfunnsgode. Men hun skriver at hennes ønske om «bred tros- og livssynsdialog» preger både hvem hun har kontakt med generelt og i arbeidet med den varslede stortingsmelding om tros- og livssynspolitikken spesielt.

– Vi ønsker å legge til rette for at flere stemmer blir hørt, og jobber derfor på et litt utradisjonelt vis ved å invitere alle som vil til å mene noe og delta i samtalen, skriver Helleland i e-posten.

Statssekretær ved SMK, Ingvild Stub, skriver i en e-post at regjeringen i arbeidet med handlingsplanen mot radikalisering har «vært opptatt av å ha bredest mulig kontakt med flest mulig miljøer».