De fleste kirkesamfunn og kristne organisasjoner har på plass retningslinjer som UIO har. De første kom for omtrent 20 år siden, opplyser Elisabeth Torp, daglig leder i Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
Skjerpe beredskapen
– Det er ulikt hvor fortrolig ansatte og ansvarlige er med dem – om for eksempel lederen har satt av tid for å øve på håndteringen av konstruerte situasjoner.
– Anbefaler du det?
– Ja, det er en god idé, på samme måte som brannøvelser. Flere trener på det.
– Hvorfor er det viktig?
– Det skjerper beredskapen og minner om at overgrep skjer. Organisasjonen blir dessuten mindre overrumplet og er forberedt, sier Elisabeth Torp.
Offensivt
Hun synes UIOs retningslinjer er tydelige og offensive. Punktet om en dømt medarbeider vet hun også har vært diskutert i andre kristne sammenhenger, og hun tror det blir mer relevant i framtiden.
– Det er gjerne etter noen år at det blir spørsmål om medarbeideren kan få komme tilbake eller få tillit i en annen sammenheng, sier Torp.
Hun støtter prinsipielt at en som er overgrepsdømt ikke får tillit som er nødvendig for å være medarbeider i en kirkelig sammenheng.