Nyheter

Bønnen gir boost i BNP

På få tiår er valfart til Mekka blitt en internasjonal milliardindustri. Fromhetslivet bidrar med store midler til Saudi-Arabias økonomi.

I løpet av fem dager hvert år, samles to millioner kvinner og menn fra hele verden i Mekka. Når de gjennomfører pilegrimsferden, kalt hajj, oppfyller de sin plikt som muslim. Og samtig tjener også Saudi Arabia store penger.

LES MER: Over 700 trampet ihjel.

– Hajj er en enorm økonomisk hendelse. Det bidrar med en betydelig pengesum til den saudiske økonomien, kanskje så mye som 3 prosent av BNP.

Det konstaterer Ian Reader, professor ved Lancaster University, og en av verdens fremste forskere på pilegrimsøkonomi.

LES MER: – Å være pilegrim handler om å ta bolig i tiden.

Pilgrimsvekst

Likevel har det ikke alltid vært slik. Pilgrimsferder må anses som turismens «mor», men utviklingen av moderne masseturisme, med billige og raske flyreiser og hotelltilbud i alle fasonger, har fått klare konsekvenser for fromhetslivet, bemerker Reader:

– I Saudiarabia har Hajj vokst fra å være en vanskelig ferd som tok månedsvis, til å bli en reise som kan gjennomføres sikkert på få timer. På 1800- og 1900-tallet var det bare noen få tusen som gjorde det. I dag gjør mer enn to millioner denne ferden, forklarer han til Vårt Land.

LES OGSÅ: Arbeidsløse går ikke pilegrim.

Mange flere har tid og økonomi til å gjøre det, og kunne tenke seg å gjennomføre, påpeker Reader:

– Men de får ikke tillatelse, fordi hvert land får egne kvoter, slik at antallet – i teorien - skal være håndterlig.

LES MER: Muslimske ledere må tenke nytt om pilegrimsferdene

Nye storbyer

De hellige stedene i Saudi-Arabia, en gang små byer, er i dag transformert til storbyer. Og i takt med at luksushoteller og kjøpesenter er poppet opp, er deler av Mekkas gamleby blitt ødelagt.

– Det er investert massivt i turistisk infrastruktur i hele Midtøsten de siste årene. Man gjør det, fordi man vet at man vil kunne høste av det, sier professor i reiseliv Martin Rønningen, ved Høgskolen i Lillehammer.

Og interessen for å besøke de hellige stedene i Saudi-Arabia handler ikke bare om infrastruktur og at flere har tid og penger til å gjøre det, mener han:

– Det kan også tolkes som en effekt av en økende bevissthet om religion, og dels religiøs polarisering i verden, mener han.

LES MER: – Det pilegrimen gjør, er å lenke seg på en kjede av minner.

Denne trenden har mange understrømmer, påpeker han.

– Det å være i nærheten av de store helligdommene blir viktig ikke bare for de dypt religiøse, men også for dem med interesse for slik som arkitektur og historie. Det er noe av det samme som fører til at mange nordmenn hvert år besøker Roma og Peterskirken, påpeker Rønningen.

LES OGSÅ: Pilegrimstur ble fineste sommerminne for ikke-troende Knut Olav Åmås.

Rett balanse

I etterkant av tragedien i Mina, har samfunnsdebattanten Bushra Ishaq kritisert hvordan Mekkas turistprofil strider med den asketiske pilegrimsånden.

Ian Reader bemerker at denne diskusjonen ikke bare gjelder de muslimske helligstedene.

– Fromhetsliv og økonomi har alltid har gått hånd i hånd, påpeker han, og mener det avgjørende er å finne den rette balansen.

LES OGSÅ: – Slik er den norske kulturarvindustrien

Reader, som i 2013 ga ut boken Pilegrimage in the Marketplace der han undersøker «tilblivelsen» av pilegrimsmål, bemerker at nye togforbindelser var avgjørende for å skape besøksstrømmen til et sted som Lourdes i Frankrike.

– Religiøse ledere har her kritisert at pilegrimsaktivitene har begynt å spille annenfiolin, der turistenes konsum er blitt det viktigste, påpeker han.

Nå mener han at det samme spørsmålet bør stilles for Mekkas del. Både den rasende farten på byutviklingen, og tragediene i forbindelse med årets Hajj, bør tilsi at saudiske myndigheter spør seg om forholdet mellom fromhet og konsum er blitt skjevt, mener Reader.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter