Nyheter

Bondevik håper på pris som vil irritere Trump

Kjell Magne Bondevik er blant flere fredsaktører som håper at årets Nobels fredspris går til atomavtalen med Iran. Han mener en slik tildeling vil være verd at Donald Trump misliker den.

Fredag formiddag retter verden igjen for en kort stund blikket mot Norge og kunngjøringen av Nobels fredspris. Atomavtalen med Iran er klart heteste tips.

LES MER: Historisk farlig verden

Preges av atomtrussel

Seniorforsker Sverre Lodgaard ved NUPI følger tett med på konflikter som omfatter kjernefysiske trusler, både i Iran, Nord-Korea og generelt rundt kjernefysisk rustningsnivå og ikkespredning.

Han mener mye tilsier at årets pris nettopp faller innenfor dette området.

– I så fall er det atomavtalen med Iran som peker seg ut, sammen med den nye FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og sivilsamfunnets bidrag til den avtalen, sier Lodgaard.

LES MER: Atomtrusselens tidsalder

Bondevik: Iran-avtalen

Leder ved Oslosenteret, tidligere statsminister Kjel Magne Bondevik, håper på fredspris til Iran-avtalen, ved Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif og EUs høynivårepresentant Federica Mogherini.

– Avtalen i 2015 var et stort gjennombrudd for å sikre seg at Irans atomprogram kun ble brukt til sivile formål, sier Bondevik.

Han påpeker at avtalen har bidratt til å trekke Iran ut av isolasjon, og dermed også bidratt til stabilitet i en brennbar region.

– En Nobel-pris til hovedpersonene bak denne avtalen vil kunne bli mislikt av president Donald Trump, som har truet med å trekke USA fra avtalen. Men det er en pris det er verdt å betale, mener Bondevik.

Den amerikanske presidenten har både før og etter at han ble valgt gått nådeløst til angrep på Iran-avtalen som president Barack Obama var en pådriver for, og kalt den historisk svak og direkte pinlig for USA.

LES MER: Utenrikspolitikken som forsvant

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif og EUs utenrikssjef Federica Mogherini kan vinne prisen for atomavtalen med Iran.
Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif og EUs utenrikssjef Federica Mogherini kan vinne prisen for atomavtalen med Iran. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix 

Vil belønne forbudstraktat

Norges Fredsråd håper forbudstraktaten mot kjernefysiske våpen belønnes med den ettertraktede Nobels fredspris:

– Vårt klare førstevalg er International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN), sier Tuva Grims­gaard, fungerende daglig leder i Norges Fredsråd som er samarbeidsorgan for 19 fredsorganisasjoner.

Den globale kampanjen ICAN ble etablert for ti år siden, for å mobilisere til folkelig engasjement for en traktat som forbyr kjernefysiske våpen.

LES MER: Trump er taperen

Fantastisk gjennombrudd

– FN-traktaten er et fantastisk gjennombrudd og viktigste enkelthendelse for å fremme fred siste år. Det er første multilaterale nedrustningsavtale på mer enn 20 år, mot et bakteppe av økt kjernefysisk trussel, sier Grimsgaard.

Bak avtalen står 122 atomvåpenfrie land og store deler av det sivile samfunn rundt om i verden. Den forbyr både besittelse og bruk av atomvåpen, og utfordrer dermed tanken om atomvåpen til avskrekking. Verken atommaktene eller de fleste Nato-landene har signert, heller ikke Norge.

– Selv om Nobelkomiteen opptrer uavhengig av norske myndigheter, er det fare for at det vil sitte langt inne å gi fredsprisen til aktører som har fremmet denne epokegjørende FN-traktaten, sier Tuva Grims­gaard.

Pris for flyktningarbeid?

Nytilsatt direktør Henrik Urdal ved Institutt for fredsforskning (PRIO) har atomavtalen med Iran på topp. Han mener en slik tildeling er spesielt viktig i en tid der trusselen om bruk av kjernefysiske våpen er blitt mer reell, ved å slå ring om initiativer som bidrar til å begrense utvikling og spredning av atomvåpen.

På andreplass har PRIO-direktøren FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), ved Filippo Grandi. Urdal påpeker at Europa stenger grensene samtidig som rekordmange 65 millioner mennesker er på flukt, mens Trump-administrasjonen drastisk kutter USAs flyktningprogram og har innført innreiseforbud for personer fra flere land.

– I denne situasjonen har UNHCR gjentatte ganger vist sin kapasitet og integritet ved å stå opp for flyktningers rettigheter og behov, påpeker Henrik Urdal.

Lege for voldtektsofre

Den kongolesiske legen Denis Mukwege er nominert for sitt uredde arbeid med å behandle kvinner og barn som har fått underlivet ødelagt etter voldtekt og mishandling i DR Kongo. Han er truet på livet for sin innsats og krav om å stille gjerningsmenn, FN og myndigheter til ansvar.

– Det hadde vært betimelig om Mukwege endelig fikk prisen. Han gjør et utrolig viktig arbeid på bakkenivå for å hjelpe og rehabilitere voldtatte kvinner, og er en utrettelig pådriver for å betrakte denne typen overgrep som krigshandlinger, sier generalsekretær Anne-Marie Helland i Kirkens Nødhjelp, mangeårig samarbeidspartner med Mukwege.

Tid for menneskerettigheter

Også Amnesty International håper fredsprisen går til en forkjemper for menneskerettigheter. I mange land reduseres nå rommet for ytringsfrihet. Da vil en slik fredspris være en viktig anerkjennelse, sier politisk rådgiver Gerald Folkvord.

Flyktninghjelpen håper på menneskerettighetsaktivisten Nadia Murad for hennes arbeid mot IS sitt folkemord på yazidiene. Murad ble selv tatt til fange av IS som ung student på 19 år.

– Vi er imponert over hennes utrolig modige og unike innsats for å sette yazidienes situasjon og vold mot kvinner i krig på agendaen, sier Monika Olsen, som jobbet for Flyktninghjelpen i Nord-Irak, da yazidiene la på flukt i 2014.

Pave Frans spillfavoritt

Spillselskapene har størst tro på De hvite hjelmene, pave Frans og Angela Merkel.

Internasjonalt har omtale av årets fredspris kretset rundt «dårlige» tildelinger, aktualisert av at fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har sviktet stort rundt overgrepene som har ført til dramatisk masseflukt for Myanmars muslimske rohingya-minoritet.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter