– Boikott av Israel har ingen virkning. Personlig er jeg imot akademisk og kulturell boikott av Israel, som i virkeligheten straffer palestinerne, sier Hilde Henriksen Waage, professor i historie ved Universitetet i Oslo og en av Norges fremste eksperter på Israel-Palestina konflikten.
LO-bokott
Debatten om boikott av Israel har blusset opp flere ganger de siste årene. Noen ønsker full internasjonal økonomisk, kulturell og akademisk boikott, slik som Landsorganisasjonen – LO vedtok i fjor.
Nå i sommer har et utspill fra Stig-Jørund B. Arnesen,leder i LO-fagforbundet TeoLOgene, fått ny oppmerksomhet. Han gikk i februar ut og mente at Fagforbundet ikke burde velge side i den israelsk-palestinske konflikten.
– Jeg skulle ønske at Fagforbundet ikke mente noe om Midtøsten-konflikten i det hele tatt, sa han til Fri fagbevegelse, den gang.
Målet med boikotten er å påvirke Israel til å trekke seg ut av det man anser som okkupert, palestinsk land. Men vil egentlig en boikott av Israel fungere? Nei, ifølge forskere Vårt Land har snakket med.
Ikke virkning
Hilde Henriksen Waage mener at boikott generelt er dårlig egnet som et politisk pressmiddel, men ofte er det eneste virkemiddelet tilgjengelig dersom verdenssamfunnet ikke ønsker konflikt og krig.
– Når det gjelder Israel stiller det seg annerledes. Den pågående kulturelle og akademiske boikotten ikke har noen virkning på israelsk politikk, sier historikeren.
Midtøsteneksperten mener konsekvensene av en boikott er at palestinerne blir ytterliggere isolert og får mindre støtte og besøk av politiske støttespille og bistandsarbeidere.
– Alle må jo reise gjennom Israels grenser. Dermed har Israel alle virkemidlene hos seg. Det er viktig å ha kontakt med israelere og med palestinere, sier hun.
LES MER: Ny lov: «Kun jødisk, nasjonal selvråderett i Israel»
Ikke sammenlignbart
– Et argument som ofte går igjen er at sanksjoner fungerte mot apartheid-regimet i Sør-Afrika og derfor vil fungere nå. Hva tenker du som historiker om denne sammenligningen?
– Historikere er ikke glad i historiske paralleller. Sør-Afrika var et regime som allerede hadde råtnet på rot. Israel er et helt annet regime, med en helt annen historie og politikk, sier hun.
Selv om Henriksen Waage retter kritikk mot kulturell og akademisk boikott av Israel, er hun «i teorien» i utgangspunktet positiv til en økonomisk boikott. Årsaken er at Israel, til forskjell fra stater som Iran, i større grad er avhengig av et europeisk marked.
Men også her er hun skeptisk ettersom hun mener EU er for splittet rundt synet om Israel.
– Noen vil mene at symbol-effekten likevel er viktig?
– Boikottkampanjen argumenterer med at de primært gjør det av hensyn til palestinernes ønsker, men det er ikke helt sikkert at palestinerne vet sitt eget beste. Angående argumentet om å få satt saken på dagsorden, vil jeg si at flere og flere av dem som slutter seg til kampanjen nektes innreise i Israel. Dette er ikke bra for palestinerne som i økende grad lever i isolasjon, sier hun.
Kritisk
Forsker ved C-REX ved Universitetet i Oslo og Israel-ekspert, Cathrine Moe Thorleifsson har selv vært gjesteforsker ved en israelsk institusjon ved Universitet i Haifa to år. Hun er prinsipielt imot en akademisk boikott.
– Hovedgrunnen til det er at mange av de kritiske stemmene til Israels okkupasjonspolitikk er akademikere.
Thorleifsson mener også at en akademisk og kulturell boikott ville ramme bredt og sier det ville vært annerledes hvis den hadde vært rettet mot spesifikke institusjoner på okkupert land, slik som Ariel College.
– Du har andre land som også er okkupanter, som Kinas okkupasjon av Tibet. Der har du ikke den samme oppfordringen, sier hun.
– Hvorfor blir særlig Israel utsatt for boikott?
– Debatten om Israel har rot i en langvarig konflikt. Når den tilspisser seg kommer kravet om boikott frem. Det er stor medieoppmerksomhet, stort engasjement og mange følelser involvert. Debatten er blitt politisert, sier hun.