Blodig i skyggen av Midtøsten

Den 17 år gamle muslimske gutten kjørte motorsykkeltaxi i hovedstaden Bangui i Den sentralafrikanske republikk (SAR), men kom aldri tilbake etter at han dro hjemmefra i grålysningen. Rovmordet antente massivt sinne i den muslimske minoriteten, der selvforsvarsgrupper startet klappjakt på kristne i nabolaget til den største muslimske enklaven i hovedstaden, Kilomètre 5.

Muslimer drevet ut

Desperasjonen er stor blant byens bare 15.000 gjenværende muslimer av de 122.000 som bodde der før konflikten eskalerte i mars 2013.

– Etter at folk så liket av Mahamat gjorde de opprør. Det hadde vært altfor mange tilfeller av angrep på muslimer, sier president Ali Fadul i selvforsvarsgruppene til Human Rights Watch (HRW), og legger til at alle muslimene i bydelen har skytevåpen og er medlem av en selvforsvarsgruppe.

LES MER: Mange er fortsatt sultne, men det går fremover

Bølge av groteske drap

I løpet av en drøy ukes tid rundt månedsskiftet meldte myndighetene om nærmere 80 drepte, mange knivstukket eller skutt på kloss hold. En lokal NGO rapporterte om 115 drepte og 179 savnede, inklusive mange kvinner og eldre. Rundt 42.000 ble drevet på flukt i et land der antallet fordrevne fra før teller flere hundre tusen.

Drapsbølgen er altså mer omfattende enn i siste runde i den israelsk-palestinske konflikten, men har havnet i medieskyggen. Også i Den sentralafrikanske republikk (SAR) spiller sekteriske og religiøse skillelinjer sterkt inn, der et hovedskille går mellom den kristne majoriteten og muslimene som utgjør rundt 15 prosent (se faktaramme).

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fortsatt glemt krise

– SAR er dessverre fortsatt en glemt krise. Konflikten produserer ikke flyktninger som kommer til Europa, landet har liten geostrategisk betydning og har ikke avfødt noen terrorgrupper som truer oss. Dermed føler vi at dette er en krise vi har «råd til» å glemme, og den havner i den globale medieskyggen, sier forskningsprofessor Morten Bøås ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

En ny rapport fra Human Right Watch (HRW) avslører groteske detaljer om hensynsløse drap på sivile rundt månedsskiftet. HRW har gjennom vitneintervjuer kartlagt 31 drap «i en meningsløs drapsbølge». I tillegg beskrives omfattende plyndring, angrep på FN-personell og kontorene til frivillige organisasjoner. Minst 250 bygninger ble ødelagt i den muslimske enklaven Kilomètre 5. Det samme ble to kirker og en moské.

LES MER: – Vi trenger ­revolusjon for å nå målene

Kjent musiker drept

Blant de knivdrepte var den populære musikeren Francois Juvenal Bangassou og venninnen Julia Edith Bobele, da de prøvde å stanse plyndring av musikerens bolig. Gjerningsmennene er ukjente, men både muslimske selvforsvarsgrupper, kristne anti-balaka-grupper og andre kriminelle utnyttet urolighetene til å berike seg gjennom grov plyndring.

I kaoset klarte rundt 600 fanger å rømme fra byens hovedfengsel. Mange av dem er antatt farlige og ansvarlige for grove ugjerninger tidligere under den snart treårige konflikten i landet, både fra den muslimske Seleka-militsen og fra den kristne/animistiske anti-balaka-gruppen.

LES MER: Erik Solheim frykter Afrika-kutt

Passivt FN og politi

Ifølge flere vitner var det ikke noe å se til hovedstadens væpnede politistyrke på 900 mann under voldsbølgen. Heller ikke FNs fredsbevarende styrke MINUSCA med over 2.200 politi og soldater på plass i hovedstaden, maktet å stanse angrepene.

FN-styrkene klarte imidlertid å sikre 200 hjelpearbeidere og diverse nøkkelposisjoner i byen, inklusive flyplassen og regjeringsbygninger. FN-ansatte sier til HRW at bestrebelsene på å beskytte sivile ble hindret blant annet av kristne anti-balaka-styrker.

– Denne voldsspiralen – utløst av drapet på en ungdom – viser hvor lettantennelig, skjør og bitter konflikten fortsatt er, sier Morten Bøås.

Til tross for kritikk om passive FN_styrker, mener NUPI-forskeren at dersom det ikke hadde vært for FN-styrkenes tilstedeværelse, så kunne dette trolig eskalert til noe langt verre. Bøås, som mener det er like greit at det han betegner som premature, planlagte valg i oktober nå er utsatt på ubestemt tid.

Ikke religiøst grunnlag

Bøås sier at selv om det er en sekterisk konflikt der hovedskillet trekkes mellom kristne og muslimske grupper, så er det ikke religion som sådan som ligger bak. Røttene til konflikten ligger vel så mye i økonomisk og politisk marginalisering av enkelte grupper og regioner, samt rettighetsbaserte konflikter om land, vann og beiteretter.

Da den muslimske Seleka-militsen utover 2013 ikke fikk lønn av kupp-presidenten de ryddet veien for, muslimen Michel Djotodia som erstattet kristne Francois Djotodia, førte det til plyndring og grusomheter mot sivile, mange av dem i den kristne majoriteten. Dermed dannet de kristne anti-balaka-militsen for å slå tilbake.

Maktkamp, hevn og vold

– Som i det østlige Kongo ser vi hvordan konflikter i stater med svak styring utløser en farlig fragmentering. Det oppstår opprørsgrupper og nye grupper som responderer på disse, med maktkamp, hevn og vold. Det er ikke slik at det er enten muslimsk eller kristen milits som er skurkene eller ofrene i SAR. Alle har blod på hendene. Dette er en konflikt i nyanser av grått, og det er dessverre vanskelig å se noen snarlig vei ut av uføret, sier Morten Bøås.