Blir nekta å frakte inn mat

– Vi opplever at dei driv utsvelting, fortel Oddny Guamer. Ho leiar Partners, som lenge har drive hjelpearbeid i Myanmar, i fire delstatar som alle er heimsøkte av konfliktar.

Å sitje i Norge og følgje hjelpe- arbeidet, er vanskeleg no om dagen, vedgår Gumaer:

– Eg er nesten på gråten når eg snakkar med deg om dette.

LES MEIR Ho strevar med lovnadane

Litt ris

Akkurat no er det verst i delstaten i vest, i Rakhine. Her jobbar Partners i flyktning­leirane som blei oppretta etter at det førre opprøret braut ut i 2012.

– Fram til konflikten blussa opp att i august, var det frykteleg vanskeleg å få inn mat i leirane. No er det nesten uråd, fortel Gumaer.

Men nyleg klarte organisasjonens folk i Rakhine å få inn 5.000 tonn ris, via bakvegar og med hjelp av gode kontaktar.

– Fleire fekk omsider mat, men det monnar så lite.

Sperrar vegar

Fram til Rakhine blei hermetisk lukka no i haust, delte Partners ut ris, medisinsk støtte, telt for husly, samt frø og gjødsel for å ­kunne etablere ei meir berekraftig matforsyning.

No står medarbeidarane og stangar mot dei som sperrar ­vegane inn i delstaten, inn i flyktningleirane.

– Kven er det som vaktar ­vegane inn i Rakhine?

– Vi møter politi og soldatar frå hæren.

Leiarskap

Oddny Guamer fekk med seg bodskapen i talen Aung San Suu Kyi heldt i går, ein tale som minna henne om orda fredsprisvinnaren brukte i den forseinka nobeltalen i 2012.

– Eg var i Myanmar i 2015, under parlamentsvalet Aung San Suu Kyi vann. Eg var ­saman med rohingyaar, som var særs lukkelege. «Endeleg får vi ei som vil tale vår sak», sa dei. Og blei kraftig skuffa, fortel Gumaer.

– Kva seier du om Aung San Suu Kyis leiarskap?

– Eg kan forstå at ho har ein krevjande balansegong. Men eg kan slett ikkje ­forsvare ­henne i denne siste runden, seier ­Gumaer og etterlyser eit meir myndig leiarskap, som strekkjer ut ei hand til Myanmars ­minoritetar.

Fordi rundt 400.000 rohingyaar har flykta til Bangladesh, har Partners starta hjelpearbeid i flyktningleirar der også.