Nyheter

Blir holdt utenfor debatten

I debatten på Arendalsuka om at innvandrerkvinner ikke slipper til i arbeidslivet, deltar kun én innvandrerkvinne i et kritthvitt panel. Sumaya Jirde Ali reagerer sterkt.

Bilde 1 av 2

Hun reagerer kraftig på debatten «Innvandrerkvinner: Kan ikke, vil ikke, får ikke jobbe», som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) arrangerer i samarbeid med Kompetanse Norge under Arendalsuka. I panelet som består av totalt fem kvinner og én mann, er det kun én som representerer minoritetskvinner. Dette har svakt reaksjoner på Facebook.

– Vi er mange som reagerer. Dette er svært uheldig. Både IMDi og Kompetanse Norge bør gå i seg selv. Her har de falt for de samme negative strukturene som de forsøker å belyse. Det skjer ofte at man foretrekker å prate på vegne av noen. Dette er ikke første gang vi ser et panel hvor den aktuelle gruppen som debatten skal dreie seg om slipper lite til, sier den prisbelønte spaltisten, samfunnsdebattanten og norsksomalieren, Sumaya Jirde Ali.

Hun får støtte fra Arbeiderpartiets Espen Barth Eide, som selv er kritisk til å delta i debatter som har en skjev representasjon.

– Det er et sterkt signal om hvem som er relevant i samfunnsdebatten. Spesielt når temaet handler om mangfold. Det ville jo vært pussig om man for eksempel skulle hatt en homodebatt med bare heterofile i panelet. Det er noe med «walk the talk», konstaterer Barth Eide, som mener det er både arrangørenes og deltakernes ansvar å si ifra om en skjev representasjon.

– Hvis jeg blir utfordret til å sitte i et panel med bare menn for eksempel, da sier jeg ifra.

– Naivt

Kommunikasjonssjef Espen Brynsrud i Kompetanse Norge mener det store engasjementet rundt debatten viser at den «har truffet noe viktig». Likevel tar han lite selvkritikk.

– Da vi satte sammen panelet så vi etter representanter som kan gjøre noe med problemet som innvandrerkvinner har. Nemlig det offentlige, staten, arbeidsgiverne og innvandrerkvinner selv. Debatten handler ikke bare om innvandrerkvinners egen situasjon. For de vet vi ganske mye om. Målet her er jo at flere av dem skal komme i jobb og bli selvstendige. Det er en grunn til at vi tar denne debatten nå, sier Brynsrud.

Jirde Ali reagerer på dette.

– Det virker som om de tror at innvandrerkvinner ikke kan kartlegge ulike faktorer utenom de individuelle. De har ikke en «god» representasjon, understreker Jirde Ali.

Hun mener i likhet med Barth Eide at arrangørene må være bevisste på hvilke signaler de gir.

– Dette handler ikke bare om andelen minoriteter i panelet, og hvilke perspektiver vi mister som følge av det. Ikke bare ønsker man å tale på vegne av den aktuelle gruppen, men man ønsker også at de skal «komme i jobb og bli selvstendige», og det skal man klare ved å se inn utenfra, ikke innenfra. Dette er naivt!

LES OGSÅ: Sosial kontroll fra to hold

– Blindsone

Det bør være flere med minoritetsbakgrunn som deltar i panelene under Arendalsuka, mener nestleder i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Anita Rathore.

Hun mener sammensetningen i debattpanelet om innvandrerkvinner gjenspeiler arrangørenes manglende nettverk og refleksjon om hva integrering er i praksis. Det finnes mange kvinner med minoritetsbakgrunn som kunne ha bidratt med de ulike fagfeltene som er allerede er representert i debattpanelet, mener Rathore.

– Hvorfor bruker ikke IMDi noen fra de nasjonale ressursmiljøene på feltet i et slikt arrangement? Det er flere organisasjoner som får tilskudd fra direktoratet for å arbeide med inkludering og likestilling for minoritetskvinner, påpeker hun.

En tilnærmet skjev kjønnsfordeling ville skapt voldsomme reaksjoner, men at når debatten dreier seg om etnisitet har arrangørene en blindsone, ifølge Rathore.

– Det handler om hvilken effekt dette har. Hvis man har direktorater som skal sørge for å gjennomføre regjeringens politikk, og forskningsinstitusjoner som skal lage politikk for framtiden, og de har denne blindsonen, utdyper Rathore, og spør seg:

– Kanskje det ikke er slik som tittelen for debatten sier, at det ikke handler om at man ikke kan, ikke får, eller vil, men at minoritetskvinner velges bort?

LES OGSÅ: Flytter debattgrenser

– Sterk stemme

Direktør for samfunnskontakt i IMDi, Katarina Heradstveit, avviser at direktoratet er blinde når det gjelder etnisitet.

– Det er alltid viktig å tenke på representasjon. Vi har nylig kommet med en rapport om dette, der er vi selv med på å løfte fram problematikken.

– Men følger dere denne representasjon i praksis?

– Det er alltid viktig å tenke representasjon. Akkurat i denne debatten med dette temaet har vært viktig å ha med myndighetene og arbeidsgiversiden, svarer Heradstveit.

Hun mener at deltakeren som representerer minoritetskvinnene i panelet, og som er student, har en sterk stemme for den målgruppen innvandrerkvinner panelet skal drøfte, og at hun kan utfordre de andre deltakerne på en god måte.

– Det er klart at vi gjerne skulle ha hatt et panel som består av mennesker som både er eksperter eller har rollen som myndighet, og som i tillegg har innvandrerbakgrunn. Vi har sett etter posisjon, rolle og ansvar for å finne løsninger som kan få kvinnene ut i arbeid.

Både IMDi og Kompetanse Norge sier til Vårt Land at de nå skal vurdere å la flere kvinner med innvandrerbakgrunn komme til i debattpanelet.

LES OGSÅ: Ser skeivt på skeive muslimer

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter