Nyheter

Ble skremt av karismatikere

Årets hovedtaler på Oase sier han har sett flere syke bli helbredet, men som oftest i stillhet. Og det hender at Roy Godwin tror han er gal.

Vårt Land møter Roy Godwin og kona Daphne nøyaktig én og en halv time før flyet deres går på Gardermoen. Paret er vanskelig å få øye på i folkemengden da de begge er små mennesker, og som de selv sier: ganske ordinære.

Det er lite som vitner om at dette er årets hovedtaler på Oase som har skrevet bestselgere om nåde, og driver Ffald-y-brenin, et retreatsenter i Wales med 23 000 besøkende i året der han mener det skjer tegn, under og helbredelser. Det er i det hele tatt lite glamour over Godwin, som blant annet har måttet tåle kritikk fra tidligere leder i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, i forkant av årets Oase.

LES OGSÅ: – Inviterer spekulative predikanter på stevner

Minst mulig bråk

– Vi skrev forrige uke en artikkel om at med deg så endrer Oases karismatikk seg. Før har sommerstevnet fått mye kritikk for å invitere kontroversielle predikanter som ofte står på scenen med en veldig entusiasme og...

– Lager mye bråk? skyter Daphne inn.

Ja, det er én måte å si det på. Oaseledelsen mener du passer det norske publikum bedre. Hva tenker du om det?

– Vi kaller oss selv reflekterende aktivister. Ofte har folk et bilde av at Gud kun berører oss med mye lyd og oppstyr. Vel, det kan være ganger der Gud berører mennesker og de blir veldig gira. Det synes vi er flott, men det vi lengter etter er stille tid i hans nærvær. Vi hørte først om kritikken mot Oase nå nylig, og jeg tenker det er legitime poeng. Men jeg tenker Gud vet hva han gjør. Norge og Wales er ganske like. Hvis vi hadde prøvd å lage mye oppstyr og bråk rundt det vi driver med i Wales, hadde det vært falskt. Vi er ikke den type folk uansett. Alle ville forsvunnet fra en samling i Wales om vi hadde startet et slikt opplegg. Og det virker litt slik her i Norge også.

Ble vettskremt av karismatikk

– Hvorfor tror du mange er skeptiske til karismatisk kristendom?

– Åh, det forstår jeg så godt! Da jeg først opplevde det ble jeg livredd. Det traumatiserte meg, på ordentlig. Og jeg sa til Gud: Ikke la meg gå i nærheten av de rare greiene der.

– Vent litt. Du ble redd? Hvorfor?

– Plutselig sto jeg overfor det man kan kalle et veldig ekstremt uttrykk for karismatisk kristendom. Jeg var helt uforberedt og det skremte meg. Noen ganger kan folks måte å uttrykke seg på komme litt i veien for andre mennesker. Men det handler om å klare å se forbi det. Det er som når barn lager veldig mye bråk: Bak bråket oppdager du at de er nydelige barn. Går du bak de voldsomme reaksjonene til folk ser du at de er fantastiske mennesker som er blitt berørt av Gud. Kanskje vil du ha det akkurat sånn, bare uten alt bråket. Det er nok oss. Jeg synes bråket er litt ukomfortabelt fordi jeg er en mer reservert og stille person. Men Gud må få gjøre det på sin måte. Min sensitivitet er ingenting sammenlignet med størrelsen på det formålet Gud har og hans kjærlighet til menneskene.

LES OGSÅ: – Karismatikk for staute nordmenn

Ordinære, svake mennesker

– Boka di, Strømmer av nåde, har solgt nesten 10.000 eksemplarer bare i Norge. Hvorfor tror du den slår sånn an?

– Jeg blir like overrasket i dag som jeg ble første gang da jeg hørte noen hadde kjøpt boka. Men tilbakemeldingene er at folk har ofte lest boka i ett, ofte har grått og ofte har Gud gjort noe dypt inne i hjertene deres mens de har lest. Det handler ikke om oss, men om Gud og dem. Folk vil ta imot det vi har med oss og det vi ønsker å si.

– Og hva er det?

– Det er ingen ny doktrine eller noe nytt i det hele tatt. Faktisk, alt vi gjør, er å ta med det gamle og si her er noe veldig enkelt som dere tror på - men spørsmålet er om dere lever det ut? Ofte er det mye fokus på folk som forteller vitnesbyrd om erfaringer de har hatt med Gud i fortiden. Men erfarer de det faktisk i dag? Veldig ofte ikke, av ulike grunner. Jeg tror Gud kaller på oss alle, i Wales, Norge og andre steder, og ber oss om å komme tilbake. Ikke bare se på egne tidligere erfaringer, men se på Jesus på nytt. Det er enkelt, men responsen har vært overveldende.

Han stopper litt opp, og legger veldig raskt til:

– Men det handler ikke om oss. Det handler ikke om hvor store eller spesielle vi er. Vi er helt ordinære mennesker. Men det virker som Gud gjør noe, og det er fantastisk. Vi er privilegerte som får se hva han gjør, men det er ikke vi som gjør det.

Helbredelse i stillhet

– Mener du det er helt tilfeldig at det er dere som bærer med dere dette budskapet?

Gud ser ut til å bruke to ordinære, svake mennesker til å bære noe. Vi har ikke noe ønske om å være noen spesielle eller bygge noe spesielt. Vi vil ikke være kjente. Vi vil bare leve livene våre og gjøre det Gud ber oss om å gjøre.

– Men dere har bygget retreatsenteret i Wales. Hva er visjonen med det?

– I hjertet av Ffald-y-brenin ligger rytmen med daglig bønn. Vi møtes fire ganger om dagen til tidebønn. Vi er et bønnens hus, og vi kunne godt tenke oss å starte flere slike. Men ikke i sentrum av byer, men i familier og hjem. Det handler om å søke hans nærvær og be om at hans kongerike skal komme der vi er. Noen ganger opplever folk at livene deres forandres. Ofte i en mektig forbindelse med Gud. Noen ganger blir syke mennesker helbredet. Som regel spontant.

– Spontant? Hva vil det si?

Det er ikke noe bønn eller håndpåleggelse. De bare merker Guds nærvær og blir helbredet. Det skjer veldig ofte. Vi vil at folk skal fokusere på Han og ikke vår tjeneste. Gir det mening?

LES MER: – Å ta betalt for forbønn er å lure folk

Mysteriet Gud

– Kanskje. Men det er litt annerledes. Det er nok ikke det mange nordmenn forbinder med helbredelse. Her har vi akkurat hatt en stor debatt gående etter at to predikanter ble kraftig kritisert for å blande profitt og helbredelse på en tvilsom måte. Hva er ditt standpunkt når det kommer til dette?

– Jeg synes det kommer an på verdiene til folk. Jeg vil ikke kritisere noen andre, men for oss er det uaktuelt å ta imot gaver. Folk her i Norge har spurt oss hva som er vårt normale honorar og vi svarer dem at vi har ikke noe. Det forstår ikke folk, men det er våre verdier. Vi vil ikke koble penger opp mot det vi driver med.

– Hvorfor er det viktig?

– Fordi vi tror at Gud vil gi oss det vi trenger. Det høres kanskje simpelt ut, men det er sant.

– Det er veldig mange mennesker som tror sterkt, men aldri opplever noen mirakler. Hvordan forklarer du det?

– Gud er et mysterium. Vi kan ikke forstå alt. Å drive med organisert helbredelse er kostbart og smertefullt. Man har gleden over at noe ser ut til å skje, og smerten over at det ser ut til at ingenting skjer. Og vi har ikke noe svar på det. Noen ganger sier folk at man ikke har trodd nok. Det er latterlig. Jesus snudde seg aldri til folk og sa: «Du tror ikke nok. Gå, og bygg opp troa di så kan du komme tilbake». Hvis noen hadde nok tro til å spørre han om å helbrede dem så gjorde han det. Det andre spørsmålet som reiser seg hos mennesker, er om ikke Gud elsker en nok. Det er også helt tullete. Det nye testamentet er så tydelig på at Gud elsker alle mennesker like mye. Så vi må akseptere at det er mysterier rundt Gud. Ting som er utenfor vår forståelse.

Tviler hele tiden

– Men dere har opplevd at folk er blitt helbredet?

Vi har opplevd at folk har følt seg friske etter å ha vært syke, men da har vi alltid sagt til dem at de må oppsøke lege for å sjekke seg. Andre ganger åpner vi hjertene våre for noen, ber for dem og så dør de. Det er tøft. Men vi må glede oss med de som er glade og sørge med de som sørger. Jeg har ingen enkle svar. Jeg pleier å si at hvis noen tror at de har en teologisk forståelse av helbredelse, så tar de feil. Sånn funker det ikke.

– Har du noen ganger tvilt?

– Har jeg noen gang tvilt? Noen ganger tror jeg at jeg er gal. Og jeg tviler jo hele tiden egentlig, men jeg har lært at tvil kommer sammen med tro. Jeg må be tvilen min lage plass til troen. Jeg velger å tro over å tvile. Gir det mening?

LES OGSÅ: Tror på en annen helbredelse

Les mer om mer disse temaene:

Elise Kruse

Elise Kruse

Elise Kruse er religions- og featureredaktør i Vårt Land. Hun har jobbet i avisen siden 2017, som journalist, kommentator og som nyhetsleder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter