Ble overvåket fordi hun løp stafett

I 1972 stilte Gerd von der Lippe til start i Holmenkollstafetten under falskt navn. Arrangøren Tjalve tillot ikke kvinner å delta, og politiet ble varslet.

– Jeg hadde løpt ulovlig i Holmenkollstafetten. Da trodde alle jeg var AKP-er. En dag jeg skulle ta telefonen, hørte jeg min egen stemme. Da var jeg ung, og ble engstelig, forteller von der Lippe, som senere ble professor i idrettssosiologi.

Hun var 68-er og feminist, men hun var ikke medlem av det maoistiske partiet AKP-ml.

– Jeg forstod ikke vitsen med at de skulle overvåke en jente som ikke var medlem av noe politisk parti.

LES KOMMENTAR: «Burde vi ha logget ut for godt?»

Trygghetens pris

Statsminister Erna Solberg (H) sa i påsken at terrorhendelsene i Belgia viser behovet for å gi politiet utvidede fullmakter til overvåking. Regjeringen la 11. mars fram et lovforslag som gjør nettopp det.

I NRK-programmet Torp tirsdag kveld advarte Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap, mot å la kampen mot terror føre til massive unntakslover og overvåking. Han viste til en av grunnlovsfedrene i USA, Benjamin Franklin, som skal ha sagt: Den som søker tryggheten og gir opp friheten, får ikke tryggheten og fortjener ikke friheten. Hagtvet etterlyste argumentasjon når politiet skal ha utvidede fullmakter, og mer offentlig debatt.

LES OGSÅ: Politiet vil ta flere før de har gjort noe galt

– Ubehagelig

Erling Folkvord har i førti år hatt grunn til å tro at han blir overvåket. Folkvord har vært stortingsrepresentant og sitter i Oslo bystyre for partiet Rødt.

– Jeg har innrettet meg på at når jeg snakker på telefon, er det andre som hører på enn akkurat den jeg snakker med. Det er ubehagelig. Er det noe jeg vil ha for meg selv, bruker jeg ikke telefon.

MAPPA MI: Bilde fra 1996 da Erling Folkvord (t.h.) var Rvs stortingsrepresentant. Sammen med daværende RVs partileder Jørn Magdahl. Foto: Aleksander Nordahl.

Folkvord understreker at retten til å ha egne opplevelser og snakke med andre i fred, er viktig.

– Nå som teknologien gjør det mulig for enda flere å overvåke, er det enda viktigere å ha stramme regler og en åpen diskusjon. Avlytting og elektronisk kontroll av andres liv bør være straffbart. Det må være noen unntak, men de må være snevert innrettet på det som virkelig er en fare for rikets sikkerhet eller for å unngå voldshandlinger mot personer.

Folkvord er kritisk til hvordan statsministeren uttrykker at terror viser behovet for å utvide adgangen til å overvåke.

– Sånne generelle og politiske utsagn bidrar til å legalisere det som er helt utilbørlig og uakseptabel personkontroll og overvåking.

LES MER: – De færreste av oss vet hva myndighetene har lov å se

Sikkerhet

Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary mener at sikkerhet må gå først.

– Jeg mener at uten sikkerhet er det ingen frihet eller demokrati. Når det er aktive og passive terrorceller overalt i Europa, må etterretningen være god nok til å forhindre flest mulig angrep.

Matlary understreker at vi bør regne med at all e-post, telefoni og annet blir overvåket rutinemessig av andre land, og at Norge drar nytte av dette.

– Vi er sårbare fordi vi er små, og helt avhengig av amerikansk, britisk og fransk etterretning, som er de tre fremste i verden ved siden av Israel. Det var USA som identifiserte den ettersøkte terroristen i Belgia, ikke Belgia som har et svært mangelfullt politi- og etterretningsvesen, sier Matlary.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Snakke fritt

Gerd von der Lippe er uenig i regjeringens forslag.

– Hver gang det skjer noe, kommer forslag om å stramme inn på den individuelle friheten. Den følelsen av å kunne snakke fritt er så viktig å ha. Vi har vokst opp i et demokrati og dette skal vi heve høyt. Det var også en av grunnene til at jeg aldri ble med i Akp-ml, for der var det partiet som bestemte, sier hun.