Blåser opp til ny abortkamp

– Amerikanerne vil trolig få en høyesterett som politisk er mot abort. Begge sider av abortdebatten mobiliserer kraftig nå på grunn av denne prosessen, sier Malcolm Langford, forsker ved Universitetet i Oslo, og utdannet jurist i USA.

USAs president Donald Trumps annonsering av valg av høyesterettsdommer mandag kan styre amerikansk politikk i en konservativ retning i tiår etter at han er ferdig som president. En ny dommer kan bli sittende i 30 – 40 år. Nominasjonsprosessen i de kommende månedene, der en komité i Senatet skal intervjue kandidaten, blir preget av abortspørsmålet, mener Langford.

– Det vil bli gjort et forsøk på å svartmale kandidaten. Fordi det handler om abort, vil motkandidater og bevegelser forsøke å finne alt av informasjon om kandidaten, som kan reise tvil om dens integritet og selvstendighet. Det dreier seg om å finne skjellettene i skapet – både på det personlige og faglige plan.

Politisert

Høyesterett i USA som har en langt mer politisert rolle enn i andre land, behandler mange viktige saker. Alt fra fagforeningers og kvinners rettigheter – til finansiering av valgkamper og kristendommens rolle i skolesystemet. Det var også høyesterett som åpnet for kvinners rett til å bestemme om de skal kunne ta abort i USA.

Dommer Anthony Kennedy som i juni varslet at han går av med pensjon, ble en vippedommer i disse rettslige kampene. Kennedy var mannen i midten som balanserte mellom fire konservative og fire liberale dommere. Det var hans stemme som avgjorde at homofile ekteskap skulle bli legalisert. Han var blant annet konsekvent i sitt forsvar for kvinners rett til abort, og han var kritisk til fangeleiren ved Guantanamo.

Les også: Trump tar barn fra innvandrere

Strid om grunnloven

De store sakene som nå står på spill – blant annet etnisk kvotering og politiets misbruk av makt, er eksempel på saker der nettopp Kennedy var vippedommer, ifølge Langford.

– Han var en viktig og ledende stemme om LHBTI-rettigheter, og han skrev de to viktigste dommene på dette feltet. Et nytt konservativt flertall kan ta en mer konservativ holdning, mener Langford.

De ni dommerne i høyesterett nøler ikke med å gå mot Kongressens vilje om de finner at lover er i strid med grunnloven. Striden står derfor om tolkningen av grunnloven. Mellom de som står på en mer konservativ linje, opp mot de som ønsker en mer liberal tolkning.

Les også: Biskoper kaller Trump-politikk umoralsk

Abortvedtaket

Den såkalte Roe vs. Wade - dommen som i 1973 ga kvinner rett til å bestemme om de skal ta abort, er en av kjennelsene som konservative amerikanere lenge har drømt om å få omstøtt. Men Langford tror ikke et nytt konservativt flertall vil røre ved denne avgjørelsen.

– Både justitiarius John Roberts og den meste konservative dommeren i høyesterett, og som også var Trumps første utnevnelse, Neil Gorsuch, snakker generelt varmt om respekt for tidligere rettspraksis. Men det betyr at høyesterett finner andre måter å svekke rettighetene på - for eksempel ved å gi stater enda mer fleksibilitet til å regulere abort, sier han.

Allerede i dag har de amerikanske delstatene stor råderett over abortlovgivningen. Denne kan utvides.

– Dessuten forsterker nominasjonsprosessen den pågående prosessen med Trumps mange nominasjoner til føderale domstoler. Disse nye dommerne er unge, hvite og konservative – hele domstolssystemet blir enda mer konservativt.