Blåblå tar tilbake asylmakt

– Innføring av politisk styring i utlendingssaker blir kamuflert som et hastetiltak for å håndtere situasjonen i Finnmark, sier rådgiver Mari Seilskjær i NOAS.

Mandag sa stortingsflertallet ja til at regjeringen kan instruere Utlendingsnemnda (UNE) – slik de i dag kan instruere Utlendingsdirektoratet.

Men instruksjonsretten blir bare midlertidig, til 1, januar 2018. Ap og KrF fikk Sp, Venstre og SV med seg på innstramminger med tidsfrist.

LES MER: Norge tjener godt på bistandskutt

Ble overkjørt

I 1999 vedtok Stortinget, mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer, å opprette en domstollignende og uavhengig klagenemnd for utlendingssaker.

Flertallet i Stortingets justiskomité, Ap, Sp og KrF, ville ha et nøytralt, uavhengig, domstolslignende organ som klageinstans. Dagens regjeringsparti mente i 1999 at regjeringen og den ansvarlige statsråd kunne fraskrive seg ansvaret for avgjørelsene ved å overlate dem til en nemnd:

– Vi bør videreføre dagens ordning, som fungerer godt, og gir klare ansvarsforhold og den nødvendige, politiske styringen, sa Frps mann i Stortingets justiskomité, Jan Simonsen.

– Utlendingsloven er en utpreget fullmaktslov som gir departementet betydelig rom for skjønn. Dette skjønnet bør utøves under et klart definert politisk ansvar for statsråden. Det er ikke minst viktig fordi avgjørelsen i en enkeltsak kan få betydning for mange tilsvarende saker, sa Høyres justistalsmann, Bjørn Hærnes.

LES OGSÅ: Bremser blåblå asylinnstramning

Får tilbake makten

1. januar 2001 ble UNE opprettet. Snart 15 år senere får Høyre og Frp det som de vil:

Regjeringen får politisk styring over utlendingsfeltet – justisministeren får mulighet til å instruere UNE.

Tilstrømningen av asylsøkere er sterk. Innen året er omme har rekordmange søkt asyl i Norge. Særlig kommer det mange fra Russland som ikke har krav på beskyttelse, mener Solberg-regjeringen.

For å få satt en stopper for asylstrømmen fra Russland, blir utlendingsloven nå strammet betraktelig inn:

• Justisdepartementet gis tilgang til å instruere Utlendingsnemnda (UNE) om lovtolkning eller skjønnsutøvelse. I enkeltsaker bare dersom rikets sikkerhet er truet.

• Asylsøkere uten beskyttelsesbehov kan pågripes, fengsles/interneres og sendes ut etter svært kort tid – til trygge tredjeland.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ble utredet

Justisdepartementet mulighet for å instruere UNE er utredet en gang etter opprettelsen. Stoltenberg-regjeringen fikk en utredning på bordet i 2010. Mæland-utvalget foreslo at regjeringen skulle få en noe utvidet instruksjonsmyndighet, men at regjeringen ikke skulle ha adgang til å instruere klageorganet i asylsaker, for utvalget mente at vurderingen av asylsaker står i en særstilling.

LES OGSÅ: Må tåle andre flyktningtiltak enn bare innstramminger

– Regjeringen skriver at forslaget deres «i hovedsak bygger på» Mæland-utvalgets forslag, men unnlater å si at den mest sentrale delen av forslaget går helt på tvers av utvalgets anbefalinger, sier Seilskjær.

12 høringsinstanser uttalte seg om 2010-utredningen. Åtte var mot, to var nøytrale – blant dem UNE – og to var for; IMDi og UDI.

LES KOMMENTAR: Vår bistandsmodell står for fall, skriver Berit Aalborg

Ikke instrument

En av Norges fremste asyladvokater, Arild Humlen, er kritisk til instruksjonsretten som Høyre og Frp nå får med hjelp fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og KrF. Han understreker stortingets klare vedtak fra 1999 om at UNE er ment å være et domstolslignende organ som skal sikre likebehandling.

– Det skal ikke være et instrument for myndighetene, sier Humlen til NTB.

Bakgrunnen for forslaget om å opprette UNE ble begrunnet med behovet for å styrke rettssikkerheten for utlendinger samt å avlaste departementet for enkeltsaker. Under Bondevik I ble mange ankesaker omgjort av daværende justisminister.

LES OGSÅ: Ap er regjeringens asyl-allierte

Svekker rettssikkerhet

I lovforslaget som ble vedtatt i Stortinget i går skriver Justisdepartementet at «politisk styring av utlendingsfeltet fortsatt fortrinnsvis bør skje gjennom lov og forskrift».

Men: «Enkelte styringssignaler kan imidlertid være mindre egnet for regulering i lov og forskrift, og det kan være behov for raske avklaringer og endringer.»

Derfor vil departementet ha instruksjonsmyndighet – og det fikk de.

– Det departementet faktisk sier, er at hvis du har fått ett avslag, kan du regne med å få avslag også i klageomgangen. Det er skamløst å framstille det som en forbedring for den enkelte klager, når det i realiteten er snakk om en alvorlig svekkelse av rettssikkerheten i spørsmål som kan gjelde liv og død, sier Seilskjær i NOAS.